Nytt kvinnemagasin



Blogg med fokus p konomi.

Jeg har flyttet bloggen min til en ny adresse. fra n av kan du f tips og rd om privatkonomi, karriere og livsstil p elinreitan.no.

Her kan du blant annet lese om:

Samlivsfellene som kan ruinere deg



 

Tips til deg p boligjakt



 

Slik setter du opp et budsjett



 

 

 

 

Er nordmenns konomiske glansdager forbi?


Det var en gang nordmannen, svensken, dansken og finnen....

De sommerferiene jeg husker best er campingferiene i Norge og Europa. Jeg tilbragte timevis bak i bilen, p vei mot en eller annen campingplass. Jeg skal ikke lyve og si at det var utelukkende fantastisk, men feriene hadde utvilsomt sin sjarm. Gleden var i alle fall stor da vi ankom bestemmelsesstedet.

Forskjellene i forbruket er kanskje i ferd med utjevne seg?

Sydenferier ble ikke aktuelt fr jeg ble strre, og det var frst da jeg begynte reise p egenhnd at jeg fikk sett verden p ordentlig. Snn er det ikke lenger. Nordmenn er ivrige etter reise til utlandet, og tar gjerne med seg bde barn og barnebarn p tur. Denne sommeren skal over halvparten av norske husholdninger ut av Norge i sommerferien.

Det koster.

Les ogs: Jeg opplevde feriemarerittet 

Forskjellene utjevner seg
Men nr det er sagt har ikke norske husholdninger brukt s lite p ferie, det siste tiret, som det de planlegger gjre denne sommeren. Med et feriebudsjett p 21.750 kroner havner forbruket p et nytt bunniv, men fortsatt slik at vi er nordens ferieverstinger (nr gjelder forbruk). Men mye tyder p at forskjellene i  forbruk er i ferd med utjevne seg.

Svenskene planlegger nemlig bruke rundt 17.060 kroner, danskene cirka 16.670 kroner og finnene i underkant av 13.000 kroner per husholdning p feriemoro i r. Det norske feriebudsjettet ligger derfor 24 prosent over svenskenes, 27 prosent over danskenes og hele 63 prosent over finnenes.

Det er allikevel slik at mens norske husholdninger planlegger kutte feriebudsjettet med 15 prosent, skal svenskene redusere sitt ferieforbruk med kun fem prosent og finnene sitt forbruk med beskjedne to prosent. Danske husholdninger skal bruke p sin side bruke fem prosent mer p ferien i r, enn de gjorde i fjor.


Oljenedturen setter sine spor
Jeg tror nordmenn begynner ta oljenedturen inn over seg. Selv om lave renter opprettholder kjpekraften vr, virker det som om vi er litt fre var og reagerer med og kutter forbruket. Og det er lurt. For nedbetale boliglnet til et komfortabelt niv, gjerne ned til 60 til 75 prosent gjeldsgrad, og spare opp en buffer er smarte tiltak i en tid som dette.

Svak krone bidrar til at utenlandsferien blir kostbar. Det er dyrt reise til utlandet, og i vr underskelse kommer det frem at de som skal tilbringe hovedvekten av ferien i utlandet skal bruke over dobbelt s mye som dem som planlegger tilbringe hovedvekten av ferien i Norge.

Det koster.

Tar ferien p kreditt
Over 114.000 norske husholdninger skal finansiere sommerferien p kreditt, og srlig de som skal feriere i utlandet planlegger gjre dette p lnte penger. Hele tolv prosent av de som har utlandet som sitt hovedreiseml oppgir nemlig at de skal bruke kredittkortet, og kreditten, for betale for ferien. Til sammenligning svarer kun tre prosent av dem som skal tilbringe hele, eller mesteparten av sommerferien i Norge, det samme.

Det er mange gode grunner til bde betale ferie og bruke kredittkortet p ferie, men srg da for ha en plan for tilbakebetaling. Har du ikke det kan ferien bli undvendig dyr.

#ferie #sommer

Slik fr du mest ut av studiesttten


Ti tips til studenter.

Studiesttten har ikke holdt tritt med utviklingen i levekostnadene, og dette gjr det ndvendig for studenter flest gjre en innsats for f mest mulig ut av de pengene som staten lner dem.
Her er ti tips til hvordan du fr mest mulig ut av pengene dine.

1. Skaff deg oversikt
Som alltid nr man nsker f mest mulig ut av pengene sine er det viktig ha god oversikt over forbruket. Har man stram konomi er dette spesielt viktig. Lever du p et studentbudsjett vil jeg derfor anbefale at du begynner med identifisere hva du bruker penger p og s setter opp et budsjett som du flger opp p jevnlig basis. Benytt deg gjerne av Sifos referansebudsjett nr du setter opp ditt budsjett. Dette viser hva et rimelig forbruksniv er for ulike typer husholdninger og kan fungere som en god pekepinn for deg.

2. Bosett deg utenfor bykjernen
Boutgiftene tar en stor jafs av studielnet. Du vil sannsynligvis spare mye p ikke bosette deg midt i bykjernen, hvor prisene som oftest er hyest. Mange studenter liker bo sentralt, men jeg vil anbefale at man tar seg en tur utenfor bykjernen fr man avfeier dette alternativet. Det kan ogs vre smart bytte bolig i studieret, da leieprisene oftest er hyest ved studiestart.

3. Jobb ved siden av studiene
Ftallet makter overleve utelukkende p studielnet. Vurder derfor om du kan skaffe deg en deltidsjobb, som ikke gr ut over studiene dine. Pass p s du ikke overstiger Lnekassens grense for hvor mye du kan tjene fr du fr avkortning i stipend og ln. I skoleret 2015/2016 er denne grensen cirka 168.000 kroner om du mottar studiesttte for hele kalenderret.
Du kan ogs ta p deg skattefrie smjobber. Du kan som student tjene inntil 6.000 kroner per arbeidsgiver p oppgaver som gjres innenfor hjemmet.

4. Ta opp fult studieln
Det er lurt ta opp fullt studieln selv om du ndvendigvis ikke trenger pengene. Studielnet er rentefritt mens du studerer, og du kan f litt avkastning p pengene om du setter dem i banken. Husk ogs at deler av studielnet kan bli gjort om til stipend ved fullfrt studie. Men tar du opp fullt studieln s fordrer dette imidlertid at du ikke bruker opp pengene du lner, og at du betaler tilbake det du har lnt nr du er ferdig med studiene.

5. Smr matpakken din selv
Bruker du 50 kroner hver dag p mat, kaffe eller annet snacks ute, s tilsvarer dette 18.250 kroner i ret. Det kan derfor lnne seg smre matpakken sin selv, ta med vann og kaffe hjemmefra og unng la seg friste til impulsivt forbruk.
 
6. Planlegg dine innkjp
Dette er ett gjengangertips, men kan ikke gjentas for mye. Det er nemlig mye spare p planlegge matinnkjpene og storhandle en gang i uken, fremfor g i butikken og gjre impulskjp daglig. Lager du handleliste, og flger denne, er du godt rustet til ukeshandlingen.

7. Reduser matsvinnet
Hver og en av oss kaster omkring 50 kilo mat hvert r, som fint kunne havnet p tallerkenen fremfor i spla. Gjr en innsats for redusere matsvinnet. Da sparer du bde miljet og penger. Gjr det for vane spise opp middagsrestene, sjekk skuffer og skap fr du gr i butikken og spise deg regelmessig ut av fryseren. Bruks ogs sansene fr du kaster mat. Det er stor forskjell p best fr og siste forbruksdag hvorav frstnevnte kun er en veiledning for nr varen er p sitt beste kvalitetsmessig og fint kan spises lenge etter datostemplingen er gtt ut. 

8. Sk legater
Det kan vre litt hente p ske sttteordninger og legater, og midlene kan vre ett godt supplement til en skral studentkonomi. I Legathndboken og p UNIFOR finner du en god oversikt over hvilke legater du kan ske.

9. Kjp brukt eller f gratis
Det er ingen grunn til blakke seg nr du skal innrede studenthybelen. Mange gir bort gratis mbler og hvitevarer. Flg med p ulike markedsplasser ved abonnere p sk der det er mulig. Du kan ogs sprre familie og venner om de har ting de ikke bruker som du kan lne.

10. Spar i BSU hvis du har skattbar inntekt
Tjener du mer enn frikortbelpet eller jobber du s mye at du m betale skatt kan det vre lurt spare i BSU. Foruten god rente kan du nyte godt av 20 prosent skattefradrag p det belpet du sparer. Dette fordrer at du har tilstrekkelig med inntekt, og for f full utnyttelse av skattefordelen m du i 2016 tjene 69.650 kroner.

#student #studieln #konomi
 

S mye skal du tipse


Det er stor forskjell p tipskulturen.

Det sies at tipskulturen oppstod i England p 1600-tallet, fr den spredte seg til store deler av verden. Det er fortsatt land der tips er vanlig praksis, mens det andre steder er forventet og en del av de ansattes lnn. Befinner du deg i Japan, for eksempel, kan det oppfattes som en fornrmelse om du gir tips. I USA har jeg vrt vitne til gjester som er blitt konfrontert av kelneren fordi de ga, det som ble oppfattet, som for lite i tips.

Usikkerhet
I r skal over halvparten av alle nordmenn tilbringe heler eller deler av sommerferien i utlandet. Nr man reiser til et nytt sted er det ikke alltid like enkelt vite hvor mye man skal gi i tips, og denne usikkerheten gjr nok at mange gjerne legger igjen for lite eller for mye i belnning for god service.

vite litt om tipskutymen der du skal feriere er derfor lurt. Da unngr du usikkerhet rundt hvor mye og nr du skal tips, samt at du unngr tipse for mye eller for lite. Vr ogs oppmerksom p at i mange land s er tips inkludert i regningen, og i slike tilfeller er det da ikke alltid ndvendig gi noe mer enn det du da betaler.

Under er en liste over det som omtales som vanlig tipspraksis i mange land. Informasjonen er hentet fra Cond Nast Taveler og Forex.

Er det vanskelig lese tabellene? Det ligger det klikkbare versjoner nederst i bloggposten.











 



 

 

 

 

 

 

 








 

 

S lett fr du momsen tilbake


Steg for steg.

Langt fra flertallet av oss krever tilbakebetaling av momsen p varer vi kjper i utlandet. Mitt inntrykk er at mange synes, eller tror det er en krevende prosess.

Men det er ikke ndvendigvis s tungvint, men det krever at du foretar deg visse handlinger.

Her er en steg for steg beskrivelse av hvordan du kan f tilbake momsen:

Si at du vil handle taxfree
Det er i butikken der du handler varen at selve prosessen starter. Mange, men ikke alle, butikker tilbyr deg taxfree shopping. Disse har gjerne et med med Tax free shopping, i for eksempe vinduet eller p et skilt ved kassen. Du m ofte selv si fra at du nsker at du nsker f tilbake momsen. Ekspeditren vil da fylle ut et skjema, og feste denne til kvitteringen din.

Kalkulator: S mye kan du f tilbake

Oppsk tollvesenet for stempel
Neste steg i prosessen finner sted p flyplassen. Her m du oppske tollvesenet, eller egne skranker for momsrefusjon der dette finnes, for f et stempel. Det er viktig at produktene ikke er brukt. Srg ogs for komme til flyplassen i god tid fr flyet ditt gr, slik at du rekker f gjort alt du skal.

F pengene tilbake
Siste steg i prosessen er f pengene tilbake. Det lnner seg sprre butikken der du handler varen om hvordan du gr frem for f tilbakebetalt merverdigeavgiften, men det kan i utgangspunktet gjres p to mter:

1. Ved oppske private agenter som tilbyr tilbakebetaling av penger p flyplassen, som for eksempel Global Blue (forutsetter at butikken du har handlet varen i har en avtale med disse)

2. Legge kvitteringene i en adressert konvolutt, og sende disse til for eksempel Global Blue

Da Norge str utenfor EU kan vi handle taxfree i nesten samtlige europeiske land, men ikke i Norden.

S mye kan du ta med deg
Uansett om du har tenkt kreve momsen tilbbake eller ikke s lnner det seg vre oppmerksom p at det er grenser for hvor store verdier du kan ta med deg fra utlandet, uten betale toll og avgifter. Mitt inntrykk er at mange ikke er klar over dette.

Har du vrt utenfor Norge i mer enn 24 timer kan du ta med deg varer for inntil 6.000 norske kroner, toll- og avgiftsfritt. Har du vrt borte mindre enn 24 timer kan du imidlertid bare ta med deg varer for inntil 3.000 kroner, uten betale toll og avgifter.

#ferie #momsrefusjon #moms #toll

Hva betyr brexit for lommeboken din?


Er dette starten p en ny finanskrise?

Torsdag vknet en hel verden opp til sjokkmeldingen om at Storbritannia er p vei ut av EU. Britene har nemlig stemt over om de skulle bli eller g ut av EU. Resultatet ble et nei til EU. Deretter kom beskjeden om at David Cameron trekker seg som statsminister.

Disse meldingene har skapt uro i investeringsmarkedene, og bde verdensbrsen og brsen her hjemme har ftt hard medfart.

Men hva betyr egentlig brexiten for folk flest?

Dyrere sommerferie
P kort sikt tror jeg ikke dette har spesielt store konsekvenser for den vanlige kvinnen og mannen i gata. Men det som er verdt merke seg er at den norske kronen har latt seg prege av uroen i markedene. Dette kan pvirke sommerferien din. Torsdag svekket nemlig kronen seg mot en rekke valutaer, og det gjr at du fr mindre igjen for pengene dine i utlandet. 

Den norske kronen vil sannsynligvis styrke seg igjen nr markedet roer seg. Men i skrivende stund ser det alts ut som om at brexiten har gjort sommerferien til mange nordmenn mer kostbar.

Men ikke alle land er blitt dyrere for oss nordmenn. Pundet falt ogs kraftig etter meldingen om brexit, og Camerons avgang, s skal du til Storbritania er dette kanskje gode nyheter.


Panikk i aksjemarkedet
Som nevnt frte brexiten, og meldingen om Camerons avgang, til uro og fall p investeringsmarkedene.

Nr aksjemarkedet faller er det er lett bli bekymret for sparepengene som er investert i fond og aksjer. Mitt rd er ha is i magen og unng la deg friste til realisere sparepengene dine p et ugunstig tidspunkt. 

Under finanskrisen i 2008 var det mange smsparer som fikk panikk og solgte seg ut av aksjemarkedet i redsel for miste hele livsparingen sin. Dette  medfrte store tap for mange. Hadde de holdt seg til sin opprinnelige spareplan kunne de unngtt disse tapene. Faktisk var det slik at mange av dem som beholdt roen, og ikke solgte seg ut, tjente godt p sine investeringer p sikt, da aksjemarkedet steg p lang sikt.

N kan man forvente ytterligere fall i aksjemarkedene i de nrmeste dagene, men p lang sikt er det grunn til tro at de vil stige. Er du usikker kan det vre lurt ta kontakt med en spareekspert som kan gi deg rd i forhold til din situasjon.

#brexit #eu

N br du tenke deg ekstra godt om fr du drar kortet


Skatte- og feriepengene brenner i lomma.

I disse dager er det mange som kan se frem til en velfylt konto. Totalt forventes det at 165 milliarder kroner skal utbetales, hvorav 30 milliarder kroner av dette er skatteytere som fr igjen penger p skatten.

Med bde feriepenger og skattepenger p konto er det fort gjort at pengene brenner i lomma, og jeg tror ikke det er uvanlig at man blir litt rausere med pengebruken nr kontoen er velfylt.

Ubevisst forbruk
For selv om en fersk Gallupunderskelse i regi av oss viser at 50 prosent av norske husholdninger planlegger bruke feriepengene til finansiere ferien og 20 prosent planlegger kanalisere skattepengene p samme mte, er det fort gjort at pengene brukes opp mer eller mindre ubevisst. Mitt rd er derfor reflektere litt over hvordan du nsker bruke pengene du n har ftt.

Det betyr ikke at du ndvendigvis skal knipe igjen pengebruken, og innfre sparebluss. Dette er penger du gjerne har jobbet hardt for, og det er klart de skal nytes.

Reflekter
De ekstra kronene du n har tilgjengelig gir deg imidlertid en god mulighet til friskmelde privatkonomien eller gjre konomien din mer robust. benytte muligheten til sette i gang en langsiktig spareplan kan ogs vre aktuelt for mange. Da kan du f pengene dine til yngle, slik at du kan nyte godt av dem ogs i fremtiden.

Fire tips:

Lag en plan
For unng slse bort de ekstra kronene som du n har ftt inn p konto, mer eller mindre ubevisst, er det lurt reflektere litt over hvordan du har tenkt bruke dem. Lag deg en plan, s er du i det minste bevisst p hvordan du bruker dem.

Friskmeld privatkonomien
Med bde feriepenger og skattepenger p kontoen har du en gyllen mulighet til friskmelde privatkonomien din. Kvitt deg med dyr gjeld og betale regninger som har hopet seg opp, s kan du ta sommerferie med god samvittighet.

Rust opp konomien din
Oljenedturen har satt sitt preg p norsk konomi, som er inne i en mer usikker fase. Det er vanskelig vite med sikkerhet hvordan dette vil pvirke lommeboken til folk flest i fremtiden. Derfor kan det vre lurt benytte muligheten til ruste opp konomien din ved nedbetale gjeld og spare opp en buffer. P den mte tler den bedre de utfordringer som kan komme i fremtiden.

F pengene dine til yngle
Med penger til overs har du en gyllen mulighet til legge spareplaner som kan gi deg hyere avkastning enn sparing p vanlig bankkonto. I disse lavrentetider er aksje- og fondssparing blitt noe stadig flere vurderer, kanskje spesielt fordi pengene taper seg i verdi om man sparer langsiktig p en vanlig bankkonto. Fr du plasserer penger her br du imidlertid tenke godt gjennom dine forventinger til avkastning og hvor stor risiko du kan og er villig til ta. Husk at du skal sove godt om natten, ogs nr du plasserer penger her.

#skattepenger #feriepenger #skatt #ferie

Har du ftt baksmell?


Slik finner du midler til kvitte deg med den.

De aller fleste nordmenn fr igjen penger p skatten. Men en del fr restskatt, og tidligere i r meldte Skatteetaten at det var i underkant av 776.000 som kunne forvente seg baksmell, ut fra deres da forelpige beregninger. I snitt m hver og en av disse ut med nr 30.000 kroner. Ikke akkurat penger noen og enhver har liggende lett tilgjengelig.

Sliter du med betale kan du, ved belp over 1000 kroner, ske om at restskatten deles i to like store innbetalinger. Du kan ogs kontakte kemneren og be om en nedbetalingsavtale, men det er ingen garantier for at du fr dette. finne rom i konomien for nedbetale restskatten er derfor ndvendig for mange.

Selv om det kan virke hplst er det enkle grep du kan ta for f litt mer til overs.

Skaff deg oversikt
Det frste du m gjre er ta en gjennomgang av konomien din, for identifisere hvor du har rom for sparing. G gjennom kontoutskriftene dine og se hva du har brukt penger p de siste seks til tolv mneder. Mange nettbanker har en egen funksjon som viser forbruket ditt fordelt p ulike poster. Eventuelt kan du kategorisere utgiftene dine manuelt, slik du selv nsker. Det gir deg en god, visuell oversikt over forbruket ditt, noe som kan gjre det lettere for deg identifisere hvilke utgiftsposter du kan eller br kutte.

Matbudsjettet er en post som er undvendig stor hos mange. Det er mye spare p planlegge matinnkjpene og kutte ned antall butikkbesk. De skalte lommetyvene som kaffebarkaffe, brus p kiosken og mat i kantina har ogs en tendens til trekke store summer fra kontoen hvert r. kutte disse en periode kan vre ndvendig om du har en baksmell som m betales.

Feriepenger
Mange nyter godt av litt ekstra penger p konto denne mneden. Disse feriepengene gir deg en gyllen mulighet til mte dine forpliktelser p skattefronten, s fr du lper fra butikk til butikk med feriepenger brennende i lommen br du vurdere om noen av disse br allokeres til nedbetaling av restskatt.

Avdragsfrihet
Har du boligln kan en periode med avdragsfrihet vre en mte gjre rom for nedbetaling av restskatt. Dette fordrer at du har et ln som ikke er over 70 prosent av boligens verdi. Med den kraftige boligprisutviklingen som har vrt de siste rene kan det godt hende du har et boligln innenfor denne grensen n, selv om du ikke hadde det den gang du kjpte bolig.

Forskudd p lnn
Det er ogs mulig be arbeidsgiveren om forskudd p lnn. Da er det imidlertid svrt viktig redusere forbruket, slik at du ikke ender opp p minussiden nr du fr en redusert lnnsutbetaling.

Utsett innbetaling
Det er fullt mulig ske om betalingsutsettelse av studielnet. Du kan selv ske om dette p lnekassens hjemmesider, og de fleste fr dette innvilget med det samme. Vr imidlertid oppmerksom p at dette gjr studielnet ditt litt dyrere, s min anbefaling er og utforske andre muligheter frst. Vr ogs oppmerksom p at det ogs er grenser for hvor mange utsettelser du kan ske om.

Ln
En mulighet for mange er lne penger fra arbeidsgiver eller andre. Jeg ville imidlertid frst ha forskt finne rom i konomien p andre mter, men dette kan vre et greit alternativ nr du har utforsket de andre mulighetene.

#restskatt #baksmell #skatt #skatteetaten

Hvor mye br du bruke p bryllupsgaven?


Vi ble overrasket over at ditt bidrag ikke virket samsvare med varmen av dine gode nsker p vr store dag

Historien om bryllupsgjesten, som ga en sjekk p 100 pund i gave til et brudepar, men som noen dager etter bryllupet fikk en e-post som hentydet at bidraget ikke var spesielt generst nok, har gtt sin seiersgang p internett.

....vi ble overrasket over at ditt bidrag ikke virket samsvare med varmen av dine gode nsker p vr store dag. I lys av din egen posisjon; om du nsker sende en form for justering vil det takknemlig mottas, skriver en tydelig forbauset bryllupsgjest, om meldingen hun fikk fra brudeparet, p Musmnet 

Historien er sjokkerende, og selv om man ikke skal tro blindt p det som blir skrevet har historien skapt debatt og mange sprsml rundt hvor mye man egentlig br legge i bryllupsgaven.

Som med det meste er det ikke noe fasitsvar p dette.

Tradisjonen
Fr i tiden var det slik at brudegjestene ga sitt bidrag til brudeparet p bryllupsfestens tredje dag. Gavestrrelsen ble notert og kunne gjerne vre i form av penger eller naturytelser, som for eksempel skorn eller et husdyr. Tradisjonen har ogs vrt slik at gavene har vrt ulike former for utstyr som ekteparet trenger for skifte bo.

Bryllupsgavene har hatt ulike funksjoner opp gjennom tidene. I middelalderen ga brudgommen n eller flere tradisjonelle gaver til sin brud. Disse var ment som en form for forsikring som bruden kunne lse inn om mannen falt bort. Ogs slekt og venner ga gaver til bruden.

Denne tradisjonen kan man si lever videre i dag, da ntidens bryllupsgaver gjerne er noe til huset. Verdien p gaven varierer gjerne etter hvilken relasjon man har til brudeparet.

Graver dypt
En underskelse fra 2011 viser at nordmenn er generelt sett svrt rause nr de inviteres til bryllup, og spesielt foreldre og besteforeldre graver dypt i lommeboken.

Resultater fra underskelsen (tall fra 2011, justert etter konsumprisindeksen):

  • Foreldrepar (til eget barn): cirka 11.100 kroner
  • n forelder (til eget barn): cirka 8800 kroner
  • Besteforeldre: cirka 4700 kroner
  • Familiemedlemmer: cirka 1060 kroner
  • Nre venner (som par): cirka 860 kroner
  • Nre venner (som singel): cirka 840 kroner
  • Andre venner: cirka 470 kroner

Joda, det er tanken som teller
Selv om det er naturlig ville avstemme gavestrrelse med andre gjester, synes jeg man ikke burde la seg styre av hva andre gir.

Hverken brudepar eller gjester vil sannsynligvis bry seg nevneverdig om hva og hvor mye du kjper for.  Og det er som kjent tanken, og ikke prislappen, som teller. Dette er noe jeg tror mange brudepar er enig med meg i.

Ndvendighet?
Det at vi venter lengre fr vi gifter oss bidrar ogs til at behovet for gaver ofte ikke er sepsielt stort. Dette kobminert med en velstandsvekst som gjr at mange har rd til kjpe det meste av det de ternger selv, gjr at gaver ikke har samme posisjon som de kanskje hadde tidligere. Mener jeg. 

Mitt inntrykk er ogs at stadig flere brudepar oppfordrer gjestene til avst fra gi gaver. Spesielt om bryllupet holdes utenlands, og gjestene m reise langt og ha store utlegg for vre med p feiringen.

Les ogs: Ekteskapets konomiske feller

Men for deg som skal kjpe gave til brudeparet; her er noen tips:

Tilfr noe personlig
Gaver med et personlig preg, og som man har lagt litt innsats og omtanke bak, er ofte hyt verdsatt. Vinflasker med lapper, med en hyggelig melding og tips til hvilken anledning de br nytes, som festes til flasken, er hyggelig f. Et innrammet fotografi av brudeparet eller fotoalbum, med bilder av brudeparet i ulike anledninger, er ogs eksempler p personlige gaver som ikke trenger koste s mye. Men som det er stas f.

Kjp sammen
Det er ikke uvanlig at flere gjester gr sammen om kjpe en gave. Det er en fin mte gi brudeparet noe virkelig fint p, uten at kostnaden for den enkelte blir s stor.

Gi en tjeneste
Hva med gi en utradisjonell gave (som sannsynligvis vil hste mye oppmerksomhet og stor glede). For eksempel:

  • Klippekort p husvask eller barnepass
  • Invitasjon til en hyggelig hjemmelaget middag (om du er flink til lage mat) eller en hyttetur (om du har tilgang til hytte)
  • En fotoshoot med brudeparet eller eventuelle barn (om du er flink til  fotografere)
  • Et dikt eller en fortelling om brudeparet, skrevet i en fin bok (om du er flink til skrive)

Bruk gavelisten
Du kan alltid plukke gaver fra gavelisten, og garantere at brudeparet fr noe de nsker seg. En gaveliste inneholder normalt gaver i mange ulike prisklasser, s her vil man sannsynligvis finne noe for enhver lommebok.

Les mer om bryllup her:

Slik unngr du at bryllupet blir undvendig dyrt
Er det billigere gite seg utenlands?
Det frste du br gjre om du skal gifte deg
Hvor mye skal brbyllupsgaven koste?

#bryllupsgave #bryllup #brud #gave
 

Nordmenn lner seg til utenlandsferien


Slik unngr du at du kommer tilbake til en konomisk blmandag.

Sommerferien er like rundt hjrnet. Mange ser nok frem til late dager. Kanskje p en strand, med nesa begravd i en bok og med blgeskvulp som eneste bakgrunnssty. Sene kvelder p en restaurant, med god mat og tilhrende herligheter i glasset, hrer gjerne med.  Shopping og champagne str kanskje ogs p programmet.

Og selvsagt skal du nyte og leve i nuet. Men du gjr det lurt i planlegge litt, slik at du unngr komme tilbake fra ferien til en konomisk blmandag. For det er lett havne utp, konomisk, om man ikke har en plan.

Ferie p lnte penger
Over 114.000* norske husholdninger planlegger finansiere sommerferien p kreditt. Det kommer frem i en underskelse vi har gjennomfrt. Og selv om det er flere gode grunner til bruke kredittkortet p ferie, er det risikosport feriere p lnte penger om man ikke har en plan for tilbakebetaling.

Dette viser at det koster feriere i utlandet, spesielt n som kronekursen er s lav.

Srlig de som skal feriere i utlandet planlegger gjre dette p lnte penger. Hele tolv prosent av de som har utlandet som sitt hovedreiseml oppgir nemlig at de skal bruke kredittkortet, og kreditten, for betale for ferien. Til sammenligning svarer kun tre prosent av dem som skal tilbringe hele, eller mesteparten av sommerferien i Norge, det samme.

Dette viser at det koster feriere i utlandet, spesielt n som kronekursen er s lav. Men vi nordmenn prioriterer ferie hyt, og da vi ikke akkurat er bortskjemt med fine og varme sommerdager er det ikke s rart at mange nsker tilbringe denne tiden p sydlige breddegrader. Vi nske jo sikre oss sol og varme.

Men dette koster. Og da kan det friste og utsette problemene og heller bruke kredittkortet, noe jeg vil anbefale at man tenker seg bde en og to ganger om fr man gjr.

Tjener minst, lner mest
I underskelsen kommet det frem at det er husholdninger med lav inntekt er de som i strst grad planlegger bruke kredittkortet for finansiere ferien sin.

Det er viktig huske at regningen skal betales tilbake. Glemmer man dette er det fort gjort komme tilbake fra ferien til en konomisk blmandag. Dette kan prege konomien din i lang tid fremover. Har man i utgangspunktet en stram konomi er det betale tilbake gammel moro spesielt krevende.

De eldste drar kortet mest
Det er de mellom 55 og 65 r som i strst grad planlegger feriere p lnte penger, tett etterfulgt av de mellom 40 og 54 r og de mellom 26 og 39 r. De yngste i utvalget er de som i minst grad planlegger finansiere ferien p kreditt.

betale minst 50 prosent av feriereisen med kredittkort kan vre lurt, da dette ofte gir deg gratis reiseforsikring med p kjpet.

betale minst 50 prosent av feriereisen med kredittkort kan vre lurt, da dette ofte gir deg gratis reiseforsikring med p kjpet. benytte seg av kredittkort p reise kan ogs vre fordelaktig, blant annet fordi du unngr at eventuelle svindlere fr direkte tilgang til din lnnskonto om du skulle bli utsatt for dette.
Du fr ogs god oversikt over forbruket om du skiller ferieforbruket fra den vanlige lnnskontoen. Men med kredittkortbruk medflger ogs et ansvar, og det er derfor anbefale at man bde har orden p privatkonomien og en plan for nedbetaling av kreditten fr man drar kortet.

Les ogs: N forbereder nordmenn seg p drligere tider

Tips til holde ferieforbruket nede:

- Lag et feriebudsjett og regn ut hva lommeboken tler av daglig forbruk. Dette gir deg god oversikt, samtidig som du har et verkty som du kan styre forbruket etter i ferien

- Det kan vre penger spare p benytte seg av delingskonomiske alternativer. Ta imidlertid dine forhndsregler og forbered deg godt fr du satser p slike alternativ

- Restaurantbeskene tar en stor jafs av feriebudsjettet. Kutt ned p antall restaurantmltid og for eksempel srg for at frokost og lunsj inntas p andre mter

- Den svake kronekursen gjr det ikke like billig for oss nordmenn feriere i utlandet, og det er det lurt vre bevisst p kronekursen nr du er p tur. Tenk over dine kjp og vre bevisst p hva varene du faktisk kjper koster i norske kroner fr du legger de i handlekurven. lage seg en enkel omregningsformel som gjr det lett se hva varene koster i norske kroner er lurt

- Det kan vre mye spare p dra hytta i ferien, om du har tilgang til dette

- Det er ikke uvanlig f sprsml om man vil handle i lokal eller norsk valuta nr man handler ting med kort i utlandet, men dette er regelen uten unntak; betal alltid i lokal valuta. Betaler du i norske kroner er det utsalgsstedet selv som setter kursen, og denne er ofte drligere enn det som tilbys gjennom Visa/Mastercard. Noen utsalgssteder legger ogs p et gebyr i tillegg, som gjr handelen undvendig kostbar

- Husk kreve momsen, p det du handler, tilbake. Det du m gjre er be om et tollskjema i butikken du handler varene. P flyplassen, der du ferierer, m du fylle ut noen pairer, fr du fr tilbakebetalt tollen. Da Norge str utenfor EU kan vi handle taxfree i nesten samtlige europeiske land utenom Norden

- Husk ogs sjekke gyldigheten p reiseforsikringen din og hva den dekker, slik at du unngr g p en konomisk smell om ulykken skulle vre ute

Les ogs: Jeg opplevde feriemarerittet

*Basert p fem prosent av 2 286 445 norske husholdninger

N forbereder nordmenn seg p drligere tider

Vi kutter feriebudsjettet.

Det kan virke som oljenedturen begynner prege det norske folk. Til tross for at vi nordmenn prioriterer ferie hyt, kutter vi i r feriebudsjettet med 15 prosent sammenlignet med i fjor.

I r planlegger nemlig gjennomsnittsnordmannen punge ut 20.175 kroner. Dette er en nedgang p over 3.000 kroner sammenlignet med i fjor, da nordmenn svarte de skulle bruke litt over 23.200 kroner p sommerferien. Kutt i feriebudsjettet kommer til tross for at lave renter har bidratt til at mange fortsatt har en romslig konomi.

Forbereder oss til drligere tider
S hva kan dette kuttet i ferieforbruket skyldes? Har vi nordmenn en tendens til vre litt fre var? Forbereder vi oss for at det kan bli litt trere, ogs i privatkonomien, p grunn av den vinteren norsk konomi n er inne i?

Ikke bare dem som m skru igjen forbrukskrana gjr det.

Jeg tror vi gjr det. Og jeg tror ikke det er bare de som av ndvendighet n skrur igjen forbrukskrana. Ogs mange andre, som strengt tatt ikke m, kutter forbruket sitt for vre p den sikre siden.

Kutter ned utenlandsferien
Et mte gjre det p er prioritere bort utlandet. Flere nordmenn velger nemlig Norge som sitt hovedreiseml i r. Under 10 prosent skal tilbringe hovedvekten av ferien sin i utlandet. I fjor var det over 15 prosent som sa det samme.

Den svake kronen gjr utenlandsferien dyrere, noe mange kanskje fikk merke i fjor sommer. Kronekursen er fortsatt svak, og dette kombinert med nedturen i norsk konomi bidrar nok til at mange ser det hensiktsmessig tilbringe ferien p hytta eller hos venner og familie. For feriere i Norge er jo ikke billig, men om man styrer unna hotellferien er det mye spare p unng flyreise og hotellopphold i utlandet.

Det er imidlertid en del grep du kan gjre for holde feriebudsjettet nede, og dermed redusere sjansene for mte hsten med en konomisk blmandag.

Les mine tips under bildet.


Feriebudsjett
Et feriebudsjett er noe de fleste vil nyte godt av. regne ut hva ferien faktisk koster deg, og hva lommeboken tler av daglig forbruk, gir deg bde god oversikt og et verkty styre etter i ferien. Du reduserer ogs sjansene for at du kommer tilbake fra ferien og mter en konomisk blmandag, noe de fleste nsker unng.

Benytt deg av delingskonomien
Delingskonomien har pnet opp for at du kan bo billig, og bra. Mange er fortsatt skeptisk, men tillat deg utforske mulighetene som finnes. Ta imidlertid dine forhndsregler og forbered deg godt fr du satser p slike alternativ.

Les ogs: Seks tips om du vurderer delingsalternativer

Kutt restaurantbesk
Dette gjelder uansett om du ferierer i Norge eller utlandet. Utgifter til restaurantbesk tar en stor jafs av feriebudsjettet, og her kan det vre mye spare p forberede seg godt og for eksempel srge or at frokost og lunsj ikke inntas p restaurant.

Vr bevisst kronekursen
Den svake kronekursen gjr det ikke like billig for oss nordmenn feriere i utlandet, og det er det lurt vre bevisst p nr du er p tur. Tenk over dine kjp og vre bevisst p hva varene du faktisk kjper koster i norske kroner fr du legger de i handlekurven. Kanskje er ikke alltid billigere dere du er. lage seg en enkel omregningsformel som gjr det lett se hva varene koster i norske kroner er lurt.

Hytteferie
Det kan vre mye spare p dra hytta i ferien, om du har tilgang til det. Selv om norgesferie ikke er billig, blir det fort en god del billigere enn sydenferien om du har tilgang til en hytte eller kan bo hos venner eller familie.

Betal alltid i lokal valuta
Det er ikke uvanlig f sprsml om man vil handle i lokal eller norsk valuta nr man handler ting med kort i utlandet. Dette er regelen uten unntak; betal alltid i lokal valuta. Betaler du i norske kroner er det utsalgsstedet selv som setter kursen, og denne er ofte drligere enn det som tilbys gjennom Visa/Mastercard. Noen utsalgssteder legger ogs p et gebyr i tillegg, som gjr handelen undvendig kostbar.

Bruk kredittkort
Det kan vre lurt benytte seg av kredittkort i utlandet (foruten nr du tar ut penger i minibank). Skulle du bli svindlet fr ikke kjeltringene direkte tilgang til din lnnskonto. Det at ferieforbruket oversiktlig kommer p en egen regning kan ogs anses for en fordel, da det kan gjre det lettere sjekke at alle transaksjoner stemmer. Husk ogs ta med deg to kort p reisen, s har du ett i bakhnd om noe uforutsett skulle skje.

Krev momsen tilbake
Husk ogs kreve momsen, p det du handler, tilbake. Til tross for at det kan vre mye spare p dette, er det fr nordmenn som faktisk gjr det. Det du m gjre er be om et tollskjema i butikken du handler varene. P flyplassen, der du ferierer, m du fylle ut noen pairer, fr du fr tilbakebetalt tollen. Da Norge str utenfor EU kan vi handle taxfree i nesten samtlige europeiske land utenom Norden.

Ikke bryt loven
Husk ogs at det er grenser for hvor mye du kan ta med deg hjem fra ferien. Det er nemlig grenser for hvor stor verdi varene du tar med deg fra utlandet kan ha, uten at du m betale toll og avgifter. Har vrt utenfor Norge i mer enn 24 timer, kan du ta med deg varer for inntil 6.000 norske kroner uten betale toll og avgifter. Er utenlandsoppholdet kortere, kan du n gang i lpet av 24 timer ta med deg varer for 3.000 kroner toll- og avgiftsfritt.

Sjekk reiseforsikringene dine
Husk ogs sjekke gyldigheten p reiseforsikringen din og hva den dekker, slik at du unngr g p en konomisk smell om ulykken skulle vre ute.

Konfirmasjonen kan velte familiekonomien


Foreldre betaler nr 36.500 kroner for feire konfirmanten.

Det er liten tvil om at det koster invitere til fest. Spesielt nr konfirmanten skal feires. For mange kan denne begivenheten bli en stor konomisk belastning, spesielt for de husholdninger som m  gjenta ritualet for flere barn.

I tillegg til selve festen, med venner og familie tilstede, skal konfirmanten gjerne ha nye klr og gave. Til sammen summerer dette seg til skyhye belp.

Les ogs: Det frste tydelige klasseskillet

Store summer
I en underskelse vi har gjennomfrt kommer det frem at konfirmanten koster en gjennomsnittsfamilie nr 36.500 kroner. Dette er midler de frreste har tilgjengelig snn uten videre, og en slik utgift kan potensielt velte hele familiekonomien.

Les ogs: Konfirmanten fr gaver til over 30.000 kroner


Arrangerer man konfirmasjon p lnte penger og dyre kreditter kan det nemlig fort g galt. Men med gjennomsnittsbelp p linje med det vre tall viser, er det grunn til tro at mange leker med en slik tanke. Man nsker jo det beste for barnet sitt, og man er gjerne villig til ta noen sjanser med familiekonomien for at forventninger skal mtes.

Les ogs: Dette fr konfirmanten

Slik holder du utgiftene nede
Men trenger man egentlig bruke s store summer p en konfirmasjon? Nei, mener jeg. Og det er heller ikke s mye som skal til for holde utgiftene nede.

Snakk med konfirmanten
Frst og fremst er det viktig snakke med konfirmanten om forventningene han eller hun har til den store dagen. Er man pen og rlig om husholdningens konomiske situasjon, og grunnlaget for hvorfor man m tenke over pengebruken, ogs i forbindelse med konfirmasjonen, unngr man gjerne skuffelser. Med p kjpet fr barna god konomiforstelse samtidig som konflikter rundt pengebruken ofte blir frre.

Hold konfirmasjonen hjemme
De siste rene ser det ut til ha blitt en trend leie selskapslokaler nr man inviterer til konfirmasjon. Dette koster. Det er mye spare p flytte rundt p mblene i stua sette opp et langbord. Det samme gjelder lage maten selv, fremfor bestille den. Sett gjerne familien og venner i sving, mitt inntrykk er at de fleste er glade for kunne bidra til en slik dag. Det samme gjelder kakene. Hjemmebakte kaker er ogs gjerne mye bedre, s dette er en vinn-vinn-situasjon.

Vurder gavevalg
Ogs konfirmantens antrekk er en stor utgiftspost, og i mange tilfeller kan de nye klrne vre gave nok, tenker jeg. Om konfirmanten nsker seg bunad, for eksempel, er dette en fin gave i seg selv og det br da ikke vre behov for ytterligere presanger fra foreldrene. Det kan ogs vre hensiktsmessig at flere i familien gr sammen om kjpe en bunad til konfirmanten. Man kan ogs kjpe bunad brukt, for redusere utgiftsnivet.

Finn riktig fokus
Fokuser ogs p gi konfirmanten en fin ramme rundt festen, fremfor forsyne dem med store mengder kontanter eller flotte gaver. Husk ar arvegods bde er trendy og miljvennlig. En opplevelse kan ogs vre en fin og rimeligere gave, som blir hyt verdsatt.

Senk presset
Mange foreldre opplever et enormt pengepress rundt konfirmasjonen, og mange nsker nok av redsel for skuffe og arrangere en like flott fest eller gi like mye i som andre foreldre i nrmiljet. Som nevnt er det viktig snakke med konfirmanten om forventinger og forklarer den konomiske situasjonen. snakke med foreldre i nrmiljet kan ogs vre en lsning.

#konfirmasjon #konfirmant

Konfirmanten fr gaver til over 30.000 kroner


Store summer til gjennomsnittskonfirmanten.

rets konfirmanter kan forvente seg velfylte konvolutter p konfirmasjonsdagen, skal vi tro en underskelse vi har gjennomfrt. Vi gir nemlig gaver og pengebelp av stadig strre verdi nr vi feirer ungdommenes inngang til voksenlivet.

Les ogs: Det frste tydelige klasseskillet

Faktisk s kan, i flge mine utregninger, gjennomsnittskonfirmanten forvente seg gaver til en verdi av over 30.000 kroner* i r. Det er grunn til tro at det aller meste av dette er kontanter som ungdommen, som kanskje knapt har tatt i papirpenger fr, fr servert i hnda. 

Mer og mer
Bare av foreldre fr konfirmanten i snitt 11.100 kroner, men ogs gjestene graver dypt i lommeboken. Spesielt besteforeldre er gavmilde, men ogs vrige gjester er spandable, noe tall fra underskelsen viser.

Les ogs: remerk konfirmasjonsgaven  

Gjerrigknark
Men hvorfor gir vi s store belp i gave, til en 15-ring? Redselen for virke gjerrig tror jeg har en finger med i spillet. Og vi gir heller litt for mye, noe som gjerne fre til at vi gir undvendig mye.

I en prefekt verden ville man bare gtt inn i seg selv og kommet fem til et belpsniv som gjenspeiler det man kan og nsker gi. Men det er ikke alltid like lett, og det forstr jeg godt.



Slik fr du ned kostnadsnivet
En lsning er snakke med familie og venner, og bli enige om et maksbelp. Jeg tror flere vil bli gald for at noen inviterer til en slik prat.

kjpe gave sammen med andre er ogs en mte redusere gavekostnaden p. Eller hva med arvegods? Det er ogs bde trendy og miljvennlig. Husk ogs at tid er mangelvare, og derfor ofte en gave som verdsettes hyt.

Tips til konfirmasjonsgaven:

  • Snakk med familie og venner og sett et maksbelp for gaven
  • remerk pengegaver
  • Kjp gave sammen med andre
  • Arvegods er bde en brekraftig og trendy gave
  • Tid er mangelvare, og tid sammen kan gjerne vre utgangspunktet for en fin gave
  • Opplevelser gir ofte en hyere flelse av opplevd lykke enn forbruksvarer og er en fin gave til konfirmanten

 *Tallet baseres p en underskelse TNS Gallup har gjennomfrt for oss, og at man fr gaver fra ett foreldrepar, to par besteforeldre, fire tante og onkel-par og at fire av foreldrenes vennepar gir gaver med snittverdier fra underskelsen.

Slik unngr du at bryllupet blir undvendig dyrt


Det koster invitere til bryllup.

Men det er allikevel grep du kan ta for holde kostnadene nede. Uten at det blir et drligere bryllup av den grunn.

For ha kontroll p kostnadene er det viktig lage et bryllupsbudsjett. Da har dere et godt utgangspunkt som dere kan styre valgene dere tar fremover. Da er det viktig gjre grundig forarbeid, og sjekke hva ting faktisk koster slik at budsjettet blir s realistisk som mulig og man unngr budsjettsprekk. 

begynne planleggingen tidlig er ogs lurt. Stress og liten tid gjr fort bryllupet dyrere.

Les ogs: Det frste du br gjre om du skal gifte deg

Se mulighetene
Noe av det dyreste nr man inviterer til bryllupsfest er leie av lokalet. Men her kan det vre mye spare, om man ikke har spesifikke nsker for hvor man vil ha festen. Mange borettslag og idrettsforeninger leier ut lokaler billig, og med riktig styling kan selv de kjedeligste lokalene bli perfekt. Det er bare vre litt kreativ.

P Pinterest, for eksempel, er det mange gode tips til hvordan man skal dekorere  og dekke nr man inviterer til fest. La deg inspirere av dette, om du er i tvil.


Lag maten selv, med hjelp
En annen stor budsjettpost er mat og drikke. Selv om de aller fleste nsker bestille mat, er det en mulighet lage den selv med gode hjelpere p laget.

Utform en enkel, men innbydende meny og sett venner som ikke er invitert i bryllupet i sving. Dette kan faktisk vre en vinn-vinn-situasjon da de som lager maten og serverer kan f bli med p festen etter middagen.

Kakene kan ogs vre hjemmelaget. Mitt inntrykk er at det alltid er bestemdre, tanter eller venner som gladelig stiller opp.

Alkohol
Alkoholholdig drikke er dyrt i Norge, og det er mye spare p selv holde baren er det mye spare p. Mange tar ogs hyppige turer til for eksempel Sverige i tiden fr bryllupet, for hamstre drikke. Dette kan man ogs spare mye p.

Les ogs: Er det billigere gifte seg utenlands?


Spar litt her, og spar litt der
Andre mter spare penger p er styre unna bryllup i hysesong. Dette gjelder bde om man gifter seg i Norge og i utlandet. pynte bordet med loppisfunn, som vaser og lysestaker, er ikke bare billigere, men ogs trendy og miljvennlig. Blomster er en stor utgiftspost i bryllup, men gifter du deg p sommeren kan du rett og slett plukke blomster ute selv.

Les ogs: Ekteskapets konomiske feller

Minnene
Fotograf er en annen post som drar mye i budsjettet, men her vil jeg anbefale at man tenker seg godt om fr man lirer for mye p kravene. De fleste som gifter seg sier at denne dagen gr s fort, og det ha gode minner fra begivenheten er viktig. Du trenger imidlertid ikke ndvendigvis velge den proffeste fotografen. Mange fotostudenter er veldig gode fotografer, og gjerne billigere.

Les ogs: Dette gir vi i bryllupsgave

Og hva sier ekspertene. Hvilke grep anbefaler de for holde budsjettet nede?

Annette Elvhaug, bryllups- og eventplanlegger i Its Happening:

  • Buffet er mye billigere, og du sparer masse p personale
  • Kjp bryllupsklr brukt eller eventuelt p nett, men pass p kjipe leverandrer. Er det for billig til tro, s er nok kvaliteten dessverre ikke bra nok
  • Dekorer selv
  • F familie eller venner til bidra med kaker og lignende
  • Kjr kvoteturer til Sverige for kjpe alkohol selv
  • Lei lokaler det er lov ha med medbrakt

Ann Kristin Nissen og Jeanette Lilles, i Brudepikene:

  • Ambassadebryllup er gratis
  • Reis i lavsesong
  • Reis til for eksempel Polen, Bulgaria, Tsjekkia eller Ungarn 
  • Gift deg i midtuke 
  • Ikke velg fellesferien, pskeferien eller juleferien, da bde flybilletter og hotell er p sitt dyreste
  • Velg et sted hvor det er flere flyselskaper som gr til (for eksempel hovedsteder). Da er det lettere f konkurransedyktige priser. Til gjengjeld kan det vre dyrt og bde bo og spise bryllupsmiddagen i hovedstedene, billigere utenfor de strste byene
  • Velg et sted som ligger litt utenfor turistlypa, der er alltid prisene litt rimeligere. 
  • Det kan vre rimeligere bo i leiligheter eller leie seg et feriehus, enn bo p hotell. Da kan ogs flere bo samlet, men vr obs at man ofte m bo i minimum en uke i hysesongen og s videre. Da kan man for eksempel ha catering i hagen, noe som kan vre rimeligere enn ha bryllupet p en restaurant.
  • Velg lokale spesialiteter, framfor importerte varer (for eksempel  lokale viner, sprit, kortreist mat og lokale blomster)
  • Opprett hjemmeside, eller bruk Facebook for informere og invitere gjester



De har ogs generelle tips som de synes er viktig, uavhengig av at man skal spare penger:

  • Bruk penger p det viktigste, og keep it simple. Mange kan bli litt opphengt i detaljer, som ikke har noen betydning for om bryllupet blir vellykket eller ikke. Det er greit ha en rd trd, men det er jo leit hvis brudeparet har lagt ned masse jobb i noe som gjestene ikke legger merke til 
  • Stol p ekspertene, de kjenner sitt produkt godt, og vet hva de snakker om 
  • Bestill god mat som anbefales av restauranten, da kan du vre sikker p at det blir bra 
  • Ikke velg bort musikk, det skaper god stemning 
  • Ikke velg bort profesjonell fotograf, man angrer ofte p det i ettertid

Flg meg gjerne p Instagram @elinreitan

#bryllup #brud #brudekjole #budsjett

Ekteskapets konomiske feller


Mange har nok ubevisst satt seg selv i en drlig situasjon.

Mange tror ekteskapet sikrer de konomisk, ogs i tilfeller der samlivet skulle ende i brudd. Det stemmer at man som ektepar er bedre sikret enn samboere, da de har likedelingsprinsippet styre etter nr verdiene ved en skilsmisse skal fordeles.

Om ikke annet er avtalt gjennom ektepakt med sreie skal alle verdier man har opparbeidet seg gjennom ekteskapet fordeles likt mellom partene. Det eneste som holdes utenfor fordelingen er arv og gaver fra andre enn ektefellen. Det man har opparbeidet seg fr man inngikk ekteskap skal i midlertid holdes utenfor ved en skilsmisse.

Samboer? Les dette: Etter nla eide hun ikke nla i veggen

Ekteskapets konomiske feller
Til tross for likedelingsprinsippet kan man sette seg i en uheldig situasjon om man ikke er p vakt. Det er blant annet et par feller man som ektepar br vre bevisst p.

Den ene er den som kalles deltidsfellen. Dette er nr den ene parten jobber deltid eller ikke i det hele tatt i perioder, kanskje for f familiekabalen til g opp. Dette fr strst konsekvenser for dem som er samboere, men ogs de som har inngtt ekteskap er utsatt. Etter innfringen av den nye pensjonsreformen er det slik at alle r i arbeidslivet teller like mye for utregningen av din pensjon. Det betyr at noen r utenfor arbeidslivet, eller som deltidsansatt, kan f ganske store konsekvenser for din pensjon.

Pensjon deles ikke ved samlivsbrudd, og har du da ofret deg for familien i perioder kan dette alts sl uheldig ut for deg ved en skilsmisse. Husk ogs at om du jobber deltid gr du ogs glipp av erfaring og kanskje jobbmuligheter. Dette br ogs med i utregningen fr du ofrer deg for familien.

En annen felle man br vre bevisst p som ektepar er arvefellen. Ar og gaver holdes jo i utgangspunktet utenfor et skilsmisseoppgjr. Det er imidlertid kun arv og gaver som kan spores som holdes utenfor. Har du brukt pengene du fikk p for eksempel en familieferie eller lpende forbruk s mister du disse verdiene i skilsmisseoppgjret. Srg derfor for investere arv og gaver p mter som gjr at du fr igjen verdiene kan spores.

Flere blogginnlegg om bryllup
Er det billigere gifte seg utenlands?
Det frste du br gjre om du skal gifte deg


Testamente og ektepakt, ja takk!
Foruten vre bevisst samlivets konomiske feller, er det andre konomiske forhndsregler man br ta selv om man inngr ekteskap.

Selv om man er bedre sikret i arveloven som gift, enn som samboere, er det anbefale skrive et testamente og eventuelt sikre kjre eiendeler gjennom en ektepakt med sreie.

Gifte har strre arverett enn samboere, men det kan allikevel vre hensiktsmessig skrive testamente. Med mine, dine og vre barn kan det fort oppst konflikter og uheldige situasjoner om man ikke planlegger i forkant. Kanskje nsker man sikre sin ektefelle eller andre bedre enn det arveloven gjr, og da m man srge for nedfelle dette i et testamente.

Selv om man skal vre varsom med underskrive en ektepakt med fullstendig sreie er det ofte gode grunner til at man holder visse eiendeler utenfor likedelingsprinsippet. En hytte som har vrt i familien i generasjoner kan vre et eksempel p en eiendel det kan vre hensiktsmessig holde utenfor et eventuelt skilsmisseoppgjr, og da m man opprette sreie for denne spesifikke eiendelen.

Fre var
Som det meste i livet er det lurt vre fre var, ogs nr det gjelder sikre seg konomisk ved en skilsmisse. Det er nemlig lite man fr gjort etter skilsmissen er et faktum, men det kan vre lurt ta kontakt med eksperter for f rd for spesifikt til din situasjon, om du str midt i en skilsmisse og har sikret deg drlig.

Ved lange samliv kan den som har vrt hjemmevrende, over lang tid, for for eksempel f familiekabalen til g opp, f en form for kompensasjon fra partneren etter det skalte husmorprinsippet. Den enkeltes situasjon m vurderes i slike tilfeller. Men som sagt er det bedre og tryggere vre fre var.

 

Slik fr du rd til et frir p loffen


Da jeg var ferdig med studiene i Australia loffet jeg rundt i verden. Med barn i skolealder, jobb og boligln er terskelen for reise ut langt hyere, enn fr.
 

Mange har en drm.

Mange drmmer om ta seg fri fra jobben for reise verden rundt med familien i ett eller flere r. Det er imidlertid f som realiserer denne drmmen, og det er nok mange rsaker til dette.

Forpliktelser er nok en av hovedrsakene til at mange ikke flger drmmen sin. Ogs penger troner hyt p denne listen. For det koster trykke inn livets pauseknapp, men det er langt fra umulig spare seg til noen r p loffen.

Fulgte drmmen
I forrige uke gjestet jeg God Morgen Norge for snakke om dette. I sofaen sammen med meg satt forfatter og vinskribent Ingvild Tennfjord Haugen. Hun har gjort det som mange drmmer om gjre. Hun pakket med seg bde mann og barn og la ut p en rundreise, og hun snakker varmt om tiden p reisefot.

For du vil neppe angre p valget, tror jeg. Men for de aller fleste krever det en god porsjon egeninnsats for oppn drmmen. Ikke minst i form av sparing. Hvor lenge man m spare avhenger av flere ting, blant annet av hvor og hvor lenge du nsker reise, hvor flink du er til kutte kostnader og din evne til spe p inntektene slik at du nr sparemlet raskere.


Her er noen tips til hvordan DU kan realisere drmmen:

Planlegging er nkkelen
Tidlig planlegging er essensielt for mange ved planlegging av en slik tur. Det er blant annet viktig skrive et reisebudsjett og operere med s realistiske tall. Sk opp informasjon om stedene du skal beske, og om praktiske forhold som kan berre deg.

Beregn inn alle kostnader
Skal du ett r p loffen er det for eksempel ikke nok med en vanlig reiseforsikring, da trenger du en utvidet reiseforsikring og denne koster ofte langt mer. Vaksiner er ogs ndvendig for mange, og dette er en utgiftspost du br legge inn i budsjettet ditt. Glem heller ikke at alle r i arbeidslivet teller like mye for utregning av din pensjon. Det betyr at et eller flere r utenfor arbeidslivet vil ha betydning for din pensjon. Vr derfor bevisst p denne kostnaden fr du legger ut p tur. Husk ogs at ett r p loffen er spesielt kostbart n som kronekursen er s lav.

Kutt forbruket ned til beinet
G gjennom utgiftene dine, kutt undvendig forbruk og lag deg et stramt budsjett hvor det ikke er rom for slsing. Det er ogs mye hente p planlegge matinnkjpene og storhandle en gang i uken. Reduser ogs matsvinnet og innfr shoppestopp.

Spe p inntekten
Det er mange mter f ekstra inntekter p. Blant annet kan du tjene inntil 6.000 kroner per arbeidsgiver p ta p deg skattefrie smjobber. Du kan ogs leie ut bde bolig, hytte og bil skattefritt.

S mye kan du leie ut skattefritt:

  • Bolig: 20.000 kroner
  • Hytte: 10.000 kroner
  • Bil: 10.000 kroner

Les mer om dette p Skatteetatens sine hjemmesider her (bolig og fritidsbolig) og her (bil). 

Reduser dine konomiske forpliktelser
Nr du er p tur vil du ndig at reisekassen tappes alt for mye av dine konomiske forpliktelser her hjemme. Lei ut boligen og selg bilen, og kvitt deg med andre utgiftsposter du ikke har bruk for nr du er p reise.

Sjekklisten du trenger for g gjennom selvangivelsen


I dag fr du vite om du fr baksmell eller penger tilbake.

Torsdag mottar 3, 6 millioner nordmenn selvangivelsen i digital form, men om historien fra i fjor gjentar seg vil hele 450.000 nordmenn ikke en gang se p de forhndsutfylte tallene som pryder det viktige dokumentet. Det kan straffe seg.

Les ogs: Norske boligeiere vil f skattesmell

Det er nemlig svrt viktig g gjennom tallene i selvangivelsene. For selv om dokumentet er forhndsutfylt er det ikke ferdig utfylt og du kan g glipp av store fradrag om du ikke pser at tallene stemmer og at du har ftt de fradrag du er berettiget. Det er ogs din plikt pse at opplysningene stemmer, og melde inn eventuelle feil. Gjr du ikke dette kan du f straffeskatt i ettertid, og det svir.

Les ogs: Dette er nytt i selvangivelsen

I fjor var det 870.000 nordmenn som gjorde endringer i selvangivelsen, og Skatteetaten mener selv at hovedvekten av disse fikk redusert skatt. g gjennom selvangivelsen kan derfor lnne seg. Mange kvier seg for dette, men ved hjelp av Skatteetatens fradragsveileder blir imidlertid denne jobben mye lettere.

Her er noen av punktene du br sjekke:

Inntekt

Skattepliktig inntekt (2.1.1.)
Her skal alle dine skattepliktige inntekter oppgis, og det er viktig sjekke at de forhndsutfylte belpene stemmer overens med rsoppgavene dine. Husk at det ikke er all inntekt som er skattepliktig. Du kan for eksempel tjene inntil 6.000 kroner per arbeidsgiver p skalte skattefrie smjobber. Forutsetningen er at arbeidet utfres innenfor hjemmet.
 
Frynsegoder (2.1.1.)
Det finnes bde skattepliktige og skattefrie frynsegoder, eller naturytelser. Du m for eksempel skatte av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester (EKOM-tjenester), som for eksempel mobiltelefon og bredbnd. Det maksimale skattepliktige belpet er det samme uavhengig av antall EKOM-tjenester som arbeidsgiver dekker, og den skattepliktige fordelen er p maksimalt 4.392 kroner. 
 
Ogs fordelen du har ved privat bruk av firmabilen m du skatte for. Det samme gjelder om arbeidsgiver betaler for avisen din. Har du helt eller delvis fri avis regnes dette i utgangspunktet som skattepliktig inntekt. Ansatte med et spesielt informasjonsbehov vil kunne f flere avisabonnementer av arbeidsgiveren. I disse tilfellene beskattes normalt bare fordelen du har med ett abonnement p en dagsavis. Om man selv holder abonnement p en dagsavis, kan avisabonnementer som dekkes av arbeidsgiver normalt unntas fra beskatning. Reglene gjelder ogs for digitale avisabonnement.

Bolig

Boligskatt (2.8./4.3)
Sjekk at opplysningene om boligen din, boligareal, bygger og boligtype, stemmer samt at ligningsverdien ikke overstiger 30 prosent av primrboligens omsetningsverdi. Om du mener boligskatten er for hy kan du klage. 
 
Eier du bolig i borettslag/sameie m du sjekke at fellesformue, fellesgjeld samt sameiets renteutgifter og andre kostnader er riktig innrapportert og fordelt. Denne posten er normalt fylt ut med det som har blitt innrapportert fra boligselskapet/-sameiet, men det er viktig sjekke at alle opplysninger er riktige. 
 
Salg av bolig (3.3.6)
Har du tapt p salg av bolig eller fritidseiendom er det et lite plaster p sret at du kan f fratrekk for dette i selvangivelsen i de tilfeller en eventuell gevinst ville vrt skattepliktig. Vr oppmerksom p at det er forskjellige krav til eiertid og botid/brukstid for boliger og fritidseiendommer.

Ny takts p bolig (3.3.1/4.8.1)
Om du for eksempel kjpte deg inn i partnernes bolig, eller refinansierte boliglnet og derfor hadde utgifter til ny takst p huset kan denne utgiften trekkes fra p skatten. Det samme kan tinglysningsgebyret.

Utleie av bolig (2.8.2/3.3.12)
Det er fremdeles skattefritt leie ut bolig s lenge du leier ut inntil halvparten av boligen mlt etter utleieverdi, og selv benytter resten som egen bolig.  Leier du ut hele eller en del a boligen som er strre enn den du selv bor i, eller utleieinntektene overstiger 20.000 kroner, blir alle utleieinntektene fra boligen i lpet av ret skattepliktige. Dette m innrapporteres sammen med selvangivelsen. 

Gjeld
 
Gjeld og gjeldsrenter (3.3.1/4.8.1)
Srg for at alle rentefradrag du har krav p str oppfrt og er riktige. Pse ogs at renteutgiftene er fordelt riktig mellom deg og din partner. Dette er en post mange m korrigere hvert eneste r, og det til tross for at man endret den foregende r. Mens ektefeller kan fordele rentefradraget akkurat som de vil, m samboere fordele gjelden og gjeldsrentene etter det som str i lnepapirene. Samboere kan imidlertid skrive en kontrakt seg imellom som fordeler gjelden og rentene annerledes, for eksempel fordi den ene har lav inntekt.

Private ln (3.3.1)
Dersom du har privat ln eller ln fra arbeidsgiver, m du huske p fre opp gjeldsbelp og rentefradrag. Den du lner penger av m da ogs fre dette opp i sin selvangivelse.

Gebyrer (3.3.1)
Sjekk at alle lnegebyr og omkostninger forbundet med dine ln er oppfrt i selvangivelsen. Vr ekstra oppmerksom om du har brutt en fastrenteavtale og betalt overkurs. Tapet kan nemlig trekkes fra p skatten.

Foreldre

Foreldrefradrag (3.2.10)
Dette er en post som berrer mange er det forhndsutfylte foreldrefradraget. Som forelder har du krav p fradrag for dokumenterte utgifter til pass og stell av barn, som utgifter til offentlig eller private barnehager og skolefritidsordninger. Forutsetningen er at barnet er 11 r eller yngre, og at du bor sammen med det. Du fr fradrag for utgifter inntil 25.000 kroner om du har ett barn, og 15.000 kroner for hvert av de andre barna. Du kan ogs f fradrag for pass av barn over 11 r om de har spesielle behov for dette. Du m da belage deg p dokumentere at barnet ditt har spesielle behov, om Skatteetaten ber om det. Fra 2014 fr du foreldrefradrag ogs for kostnader forbundet med fritidsordninger arrangert av idrettsforeninger og sportsklubber som et alternativ til skolefritidsordning i barneskolen. Eksempler p slike fritidsordninger, rett etter skoletid, er idrettsfritidsording og fotballfritidsordning. 

Aleneforsrger (3.5.5)
Det er ikke lenger slik at enslige forsrgere lignes i skatteklasse 2. Men bor du alene med omsorg for barn under 18 r har du rett p et srfradrag. For 2014 er srfradraget 4.067 kroner per mned, eller 48.804 kroner per r. Det er verdt merke seg at srfradraget ikke gjelder for dem som har samboer p varig basis.

Kjring av barn (3.2.10.)
Kjrer du en omvei for levere barn i barnehage, SFO eller dagmamma kan du har rett p fradrag for dette. Det er kun kostander til den ekstrakjringen som gir deg rett p fradraget, som er 1,50 kroner per kilometer eller faktiske kostander ved bruk av kollektivtransport.

Sparing

BSU (nest siste side i selvangivelsen)
Boligsparing for ungdom (BSU) gir skattefradrag p 20 prosent, om du har skattbar inntekt. Du kan maksimalt betale inn 25.000 kroner i ret p denne kontoen, og gjr du det fr du maksimalt fradrag p 5.000 kroner. Du m da ha en inntekt cirka 60.000 kroner for ha full utnyttelse av skattefordelen.
 
Salg av aksjer (3.3.8/3.3.9/3.3.10/3.3.13)
Solgte du aksjer som du tapte penger p i fjor kan du f 27 prosent skattefradrag p tapet. Har du solgt aksjer du har tjent penger p, m du skatte 27 prosent av gevinsten.
 
Har du mottatt utbytte fra et utenlandsk fond, m du sjekke at belpet str i post 3.1.6.

rsgebyr p VPS-kontoen (3.3.7)
Du kan f fradrag for rsgebyret ditt i selvangivelsen.

Reise

Reisefradrag (3.2.8)
Jobber du mer enn 22 kilometer fra arbeidsplassen, og har reisekostnader som overstiger 15.000 kroner, kan du ha rett til reisefradrag.  Du kan trekke fra 1,5 kroner per kilometer inntil 50.000 kilometer, deretter 0,7 kroner per kilometer. Du skal bruke det faktiske antall dager du har reist til jobben. Ved fulltidsarbeid regnes normalt 230 arbeidsdager i ret.
 
Du kan ogs f fradrag for utgifter til reise mellom barnehagen/skolen og arbeidsplassen, om du m kjre en omvei. Fradraget er ogs her 1,5 kroner per kilometer ved bruk av bil, og du kan f fradrag for dette i foreldrefradraget, 3.2.10 (se under). Dette er aldri forhndsutfylt, til tross for at man fylte det inn ret fr, og er derfor noe man alltid m fylle inn p egenhnd.
 
Pendlerutgifter (3.2.9.)
Jobber du langt fra folkeregistrert adresse kan du ha rett til fradrag for pendlerutgifter.   For ha rett p fradraget m du, blant annet, av arbeidsmessige rsaker, pendle mellom hjemmet og ha en boplass et annet sted enn hjemme p grunn av jobb. Ogs de som jobber utenfor Norge kan ha rett p fradrag, om du da skatter i Norge. Som hovedregel m man reise hjem i snitt hver tredje uke for ha rett p fradraget.  Maks fradrag kr 76.500 per r (etter fradrag for egenandel p kr 16 000). Det er mange som ikke er klar over at de kan ha rett p pendlerutgifter, men det kan vre mye hente p dette, ogs for studenter.
 
Ektefeller

Underholdsbidrag (2.6.1/3.3.3.)
Mottar du underholdsbidrag fra tidligere ektefelle m du skatte av denne inntekten. Er du den som betaler regelmessig underholdsbidrag, fr du fradrag for bidraget.
 
Ufr, srfradrag

Srfradrag for lettere nedsatt ervervsevne (3.5.3)
Hvis du har lettere nedsatt ervervsevne kan du ha krav p srfradrag p grunn av lettere nedsatt ervervsevne. Dette fradraget gis p bakgrunn av en samlet konomisk vurdering, og det er flere forhold som spiller inn (blant annet ektefelles inntekts- og formuesforhold). Srfradraget skal ikke overstige 9 180 kroner per r. Vre beredt p at du m fremlegge legeattest ved foresprsel.
 
Unormalt store sykdoms utgifter (3.5.4)
Srfradrag for store sykdomskostnader ble opphevet fra og med inntektsret 2012. I en overgangsfase (t.o.m. inntektsret 2015) innvilges allikevel fradrag for store sykdomsutgifter, for de som fikk fradrag for slike utgifter i 2010 og 2011, under forutsetning av at vilkrene for srfradrag er oppfylt. For inntektsrene 2015 er srfradrag for store sykdomskostnader 67 prosent av de fradragsberettigede kostnadene.

Annet 
 
Fagforeningskontingent (3.2.11)
Sjekk at fagforeningskontingent, p inntil kr 3 850, har kommet til fradrag.
 
Gaver til veldedighet (3.3.7)
Du fr skattefradrag for gi gaver til mange frivillige organisasjoner. Du kan maksimalt trekke fra 20.000 kroner, og summen m utgjre minimum 500 kroner per organisasjon per r. P skatteetatens hjemmesider finner du en oversikt over hvilke organisasjoner som er omfattet av gavefradragsordningen.

Jeg var livredd for ende som arbeidsledig

Her er noen av nordmenns aller strste, konomiske bekymringer.

Av redsel for ende opp som arbeidsledig valgte jeg studere konomi, fremfor noe mer kreativt, etter jeg var ferdig med min videregende utdannelse. Det var egentlig ingen logikk i dette, fordi arbeidsledigheten var lav p denne tiden (slutten av 90-tallet).  Ei var det ikke spesielt mrke skyer som truet over norsk konomi.

Allikevel valgte jeg hoppe p en trerig konomiutdannelse, etterfulgt av videre skolering innen konomi. Jeg tenkte dette ville ke sjansene for at jeg ville f jobb etter endt utdannelse. Og det selv om norsk konomi skulle g inn i en mrkere periode.

Vinteren
Jeg er glad for at jeg tok den konomiutdannelsen, men den vinteren jeg bekymret meg for hadde jeg ingen grunn til frykte. Norsk konomi har lenge seilt i medvind, og nordmenn har nytt godt av en velstandskning utenom det vanlige.

Det siste ret har det imidlertid gtt trere i norsk konomi. Og i forrige uke advarte sentralbanksjef, ystein Olsen, om vinteren vi har i vente. Eller kanskje mer presist; er midt inne i. Ogs Det tekniske beregningsutvalget (TBU) tegner et mrkt bilde av fremtidsutisktene i norsk konomi med varsel om forstatt lav oljepris, dyrere strm og import, svakere krone og forventinger om konjukturnedgang ogs de neste mnedene.

Nordmenns strste bekymringer
Utviklingen i den norske konomien er noe mange bekymrer seg over. Iflge en av vre underskelser er faktisk en av strste bekymringene nettopp utsiktene i den norske konomien.

 

I underskelsen kommer det ogs tydelig frem at ulike faser i livet, innbyr til ulike bekymringer.

Mens de unge mellom 18 og 25 r bekymrer seg mest for mtte bruke opp sparepengene, er det utviklingen i norsk konomi som troner p toppen av bekymringer blant de mellom 26 og 39 r. De eldste alderssegmentene bekymrer seg imidlertid mest for pensjonen sin.

Godt rustet
Mens jeg som 19-ring var bekymret for en eventuell nedtur i norsk konomi tror jeg i dag at norsk konomi er godt rustet til tle en vinterstorm. Det er ogs forbrukere flest, selv om det utvilsomt vil vre noen som vil slite mer enn andre.

Les ogs: Tre trender som kan velte nordmenns privatkonomi

Men folk flest br alikevel forberede seg for det som kommer,med ruste opp konomien, slik at man tler denne vinteren vi n er inne i.

ha fokus p f ned gjeldsgraden, spare opp en solid buffer og legge av midler til fremtiden tror jeg er lurt. Men skru igjen forbruksvaren helt er imidlertid ikke anbefale, da dette kan forverre nedturen i norsk konomi.


 

 

Her er beviset p at det var FEIL redusere fedrekvoten


Vihar tatt ett steg tilbake i likestillingen.

Det har gtt som forventet etter at fedrekvoten ble redusert fra 14 til 10 uker, i 2014.

Ikke overraskende har endringen frt til at flere fedre velger 10 uker permisjon. Og det forventes at andelen som gjr dette vil ke ytterligere i 2016. Samtidig viser Navs tall at gjennomsnittlig antall dager permisjon for menn er redusert, etter endringen. Dette er faktisk frste gang, siden fedrekvoten ble innfrt i 1993, at fedre tilbringer mindre tid med barna sine.

Tallene er et tydelig bevis p at det var feil redusere fedrekvoten.

Gode argumenter
Naturligvis er det fint med strre valgfrihet, men det er ikke fint om dette undergraver likestillingen.

For til tross for at stadig flere menn ser viktigheten av ta ut lang pappapermisjon, er det fortsatt slik at dette er lite akseptert i mange miljer. Og da fler nok mange at de har et godt argument for ta ut s lite i pappapermisjon som mulig, til tross for at partneren helst skulle sett at det hadde blitt annerledes. At man er den i familien som tjener mest virker ogs vre et hyppig brukt argument. Noe det ogs kan vre lett fye seg etter.

N er det slik at det kreves strre endringer fr det blir fullstendig likestilling nr gjelder familieforkelse. Men det som var ett steg i riktig retning ble da alts reversert. N vet vi utfallet av endringen.

Jobber mot mlet
Det er fortsatt slik at kvinner i strre grad enn menn setter familien fremfor karriren. Dette kommer til syne i statistikken over deltidsarbeidende. Det er kvinner som troner p topp her. Ofte jobber kvinner deltid i perioder for f familiekabalen til g opp. Som deltidsarbeidende mister du bde inntekt og verdifull pensjonsopptjening (noe som for vrig gjr det svrt konomisk utsatt ved et eventuelt brudd). Karriren blir ogs satt p pause. Dette fr store konsekvenser.

For hvordan skal vi f flere kvinner inn i toppledelsen og styrerommene nr vi ikke legger til rette for at menn skal ta en strre del av familieansvaret? Navs tall er jo et tydelig bevis p at det er en utfordring f menn til prioritere barna fremfor karriren.

Her slser nordmenn mest


Vet du hvor mye du slser i hverdagen? (Foto: Mona Nordy)

Slik tappes kontoen din.

Lommetyvene vokser seg gjerne til store belp nr det rlige forbruket summeres. En takeaway kaffe p vei til jobb, en brus fra kiosken eller litt mat p farten oppleves som et billig gode nr handelen gjennomfres. Men unner man seg slikt p jevnlig basis vokser disse smbelpene seg til betydelige summer.

Ikke misforst meg. Det er naturligvis viktig unne seg litt, menoverraskende mange har ikke oversikt over hva som gr inn og ut av kontoen. Det gjr det lettere slse.Men med god oversikt over egen privatkonomi er det lettere identifisere hvor man kan kutte kostnader, uten at det betyr at man trenger kutte ut all kosen. Samtidig blir man mer bevisst sitt eget forbruk, noe som ofte bidrar at man slser mindre.

Impulskontroll
Mange sliter ogs med drlig impulskontroll.

Pengene sitter lst, og vi unner oss stadig ting i hverdagen, om det s er hyppig utbytting av mobiltelefon, til nyeste modell, eller en daglig kaffelatte fra kaffebaren. Samtidig lever vi i et forbruksdrevet samfunn, som innbyr til stadige kjpsopplevelser. Mange sitter nok igjen med en flelse av at pengene ikke strekker til, og at kontoen gr tom fr neste lnning.

Strre bevissthet rundt forbruk kan bidra til at man fr mer penger til overs, slik at man kan prioritere for eksempel sparing.

Her er nordmenn strste lommetyver:

Tobakksprodukter
Ikke overraskende, viser vr underskelse, at tobakksprodukter fortsatt er en av de aller strste lommetyvene. Spesielt de mellom 26 og 39 r spanderer mye penger p tobakk. Det er gledelig registrere at det yngste i utvalget er de som spanderer minst penger til dette formlet, men med et gjennomsnittlig rlig forbruk p over 16.000 kroner kan man trygt si at boligsparingen gr opp i ryk, ogs for mange i dette alderssegmentet.

l og vin p utested
l og vin p utsted er ogs en stor utgiftspost. I snitt bruker vi cirka 9.000 kroner p dette i ret.

Mat p farten
Knappe 4.400 kroner bruker vi p mat p farten i ret.

Godteri og snacks
Snop er dyrt og ogs en stor utgiftspost for mange. I gjennomsnitt bruker vi i underkant av 5.000 kroner hver p dette i ret.

Brus og kaffe
En brus eller vann fra kiosken eller en takeaway kaffe er det nok noe mange som unner seg. I snitt bruker vi henholdsvis 3.800 kroner og 3.500 kroner til dette formlet.

Pengespill
I underskelsen kommer det frem at mange bruker penger p pengespill. Pengespill er lett tilgjengelig p internett, og tilbyderne virker bli stadig flere og det er lett la seg friste til pengebruk.

Det er tffere vre fattig blant rike, enn fattig blant fattige


Ogs vestkantbarn trenger hjelp (foto: Mona Nordy)


Barneidretten diskriminerer bde i st og vest.

Det er liten tvil om at barneidretten er diskriminerende. Ekskluderingen bidrar til skape et klasseskille, et klasseskille det ser ut til at byrdet i Oslo nsker komme til livs ved innfre en sttteordning for betale flere gratis fritidsaktiviteter for alle barn i omrder med mange lavinntektsfamilier.

Byrden pner ogs opp for sttte lavinntektsfamilier i hele Oslo, men jeg er redd for at det er spesielt i omrder med mange lavinntektsfamilier pengene vil kanaliseres.

Strre forskjeller
Det oppleves utvilsomt som urettferdig for mange vestkantbarn.

Jeg tror sjansene for bli utestengt er strre p vestkanten, der kanskje hovedvekten av familier har rd til sende barna sine p de fritidsaktiviteter som poden er lysten p. Frre blir da stende utenfor. Og det er tft det.

Det er tffere vre fattig blant rike, enn fattig blant fattige. Forskjellene blir s mye strre, og tydeligere. Sjansen for bli ekskludert s mye strre om du er en av f som ikke er med i gjengen.

Galskap
I snitt bruker foreldre omkring 4.570 kroner per barn, per r p aktiviteter og tilhrende utstyr, viser en av vre underskelser. Har du to barn blir dette nr 10.000 kroner i ret. En stor konomisk pkjennelse, mange ikke makter ta p seg.

Men dette er alts snittet. For mange familier er kostnadene langt hyere.

I fjor kunne vi for eksempel lese om at foreldre p Oslo vest m ut med 15.000 kroner i ret om 13-ringen skal sparke ball. Et dryt eksempel, men det illustrerer noe av galskapen som preger barneidretten.

Foreldre og ogs skolen m ta et strre ansvar her. Vi m legge til rette for at barneidretten skal vre inkluderende. For alle. Uansett inntekt, eller bosted. Men inntil da s krysser fingrene for at vestkantbarna fra lavinntektsfamilier ogs fr sttte p lik linje med stkantbarna. For ingen barn skal st utenfor.

Delings- konomien er et nisjefenomen


25 prosent benytter seg av delingskonomien for spare miljet.

Slik unngr du bli lurt.

I motsetning til hva man kanskje fr inntrykk av er delingskonomien fortsatt et nisjefenomen. I en Gallupstudie vi har gjennomfrt svarer kun ti prosent at de har benyttet seg av delingskonomiske tjenester de siste tolv mneder.

Det er egentlig ikke s merkelig. Det tar nemlig tid etablere nye rutiner, og vi vet at delingskonomien er mer utbredt i andre land. Ogs her til lands er det grunn til tro at delingskonomien er p fremmarsj. Det snakkes mye om denne nye konomien, og det dukker opp stadig flere aktrer p markedet.

Her er seks tips til deg som tar del i, eller vurderer ta del i, delekonomien som kjper:

Les (mange) anmeldelser
Det er alltid viktig med grundig forarbeid nr du tar del i delingskonomien. Bruk tid p lese vitnesbyrd fra andre som har benyttet aktrene du vurderer kjpe av. Dette er en god mte f andres syn p hvilken kvalitet tjenesten eller varen har. Det er et stort pluss om det er lagt ut mange bilder av, der dette er hensiktsmessig. Slik fr du et godt inntrykk av for eksempel leiligheten man skal leie og omrdet rundt.

Sjekk informasjonen nye
Dette punktet er svrt viktig. Sjekk for eksempel utleiers profil grundig, og vurder kvaliteten p informasjonen som gis. Det er gjerne slik at troverdigheten til utleier ker gjerne i takt mengden av informasjon. Srg for at det er lett komme i kontakt med utleier, og test hvor raskt du fr svar om du tar kontakt med vedkommende. Benytt deg gjerne av sosiale medier, som for eksempel Facebook, til bekrefte utleiers identitet for styrke (eller ikke) utleiers troverdighet.

Let ogs eksternt
Det er lett konstruere anmeldelser. Derfor er det hensiktsmessig lete etter anmeldelser og informasjon ogs p eksterne sider. Dette er et punkt jeg har inntrykk av som ofte blir utelatt, men jeg anbefaler p det sterkeste gjr dette.

Undersk forsikringsbetingelsene
Det er viktig lese godt gjennom eventuelle forsikringsbetingelser som er tilknyttet den varen eller tjenesten du kjper. Merk deg hva forsikringen dekker, og hvilke rettigheter du har om uhellet skulle vre ute eller noe uforutsett skulle skje. Gjr deg en opp en klar formening p hvilken risiko du selv tar, da dette kan f store konsekvenser for din privatkonomi.

Ha alltid en plan B
Vr underskelse viser at 16 prosent vegrer seg for ta del i delingskonomien fordi de ikke fler seg trygg. Husk at det alltid er en risiko nr man tar del i delingskonomien. Derfor br du ha en alternativ plan i tilfellet noe uforutsett skulle skje.

Ha realistiske forventninger
Har du for hye forventninger er det lett bli skuffet. Srg derfor for at forventningene dine ikke er for hye. Bde bilder p utleiers profil og eksterne bilder, av for eksempel omrdet, bidrar til gi deg det riktige inntrykket. Husk ogs at du fr det du betaler for. Virker tilbudet for godt til vre sant, s er det gjerne det.

Kraftig inntektskutt for mange ledige


Dette br du gjre om du mister jobben.

Stadig flere mister jobben, viser tall fra SSB, og det er de med hyere hyere utdanning som m ta den strste styten.Antall registrerte ledige med universitets- og hgskoleutdanning kte med 13 prosent fra november 2014 til november 2015. Veksten kom p Sr- og Vestlandet.kningen henger sammen med oljenedturen og nedgangen i oljerelaterte nringen, hvor utdanningsnivet er relativt hyt.

Mister du jobben har du rett til dagpenger fra NAV, men utbetalingen herfra er ofte langt mindre enn det du fikk utbetalt i lnn som ansatt. Dagpengeutbetalingen utgjr i snitt 62 prosent av inntekten din, fr skatt. Og du fr maksimalt 337.000 kroner i ret da det ikke regnet dagpenger av inntekt over 6 G. Mange med hyere utdanning rammes derfor hardt nr de mister jobben,da de gjerne har en yere lnn.

Ndvendige grep
Med lavere inntekter er det viktig redusere utgiftene. Kutt derfor de undvendige lommetyvene som kaffebar latte, mat p farten og undvendige taxiturer, si opp undvendige abonnement, pse at du har de beste lnebetingelsene og de riktige forsikringene. Mange har ogs stort innsparingspotensial nr gjelder matbudsjettet, s her gjelder det planlegge innkjpene for kutte utgiftene.

Denne innskrenkingen i konomisk handlefrihet fordrer derfor at du har god oversikt over privatkonomien din. Det aller frste du br gjre nr du mister jobben er derfor identifisere hva som gr inn og ut av kontoen din, barbere bort undvendig forbruk og sette opp et budsjett som tar hyde for den reduserte inntekten.

Kontakt ogs gjerne de kreditorer du ser du ikke vil makte mte dine forpliktelser til, og be om utsettelse. Er det kritisk kan du ogs be om avdragsfrihet p bolig- og studieln en periode.

Bolig
Det er heller ikke uvanlig at arbeidsledighet kan fre til at man fr s store problemer i privatkonomien at man str i fare for miste boligen sin. Om du skulle f s store problemer at salg av bolig er eneste utvei er det ofte langt mer gunstig begynne denne prosessen p et tidlig tidspunkt, enn nr man er p randen av konkurs. Da kan du gjre forberedelser i ro og fred. Et hastet boligsalg kan ofte g ut over prisen, og enda verre er det om boligen ender opp p tvangssalg.

Dette br du gjre om du mister jobben:

  • Identifiser hva som gr inn og ut av kontoen, barber bort undvendig forbruk og skriv budsjett
  • Opprett en regningskonto hvor du avsetter midler til faste utgifter slik at du sikrer betaling av disse
  • Kontakt kreditorer i god tid om du ser at du kan f problemer med betale dine forpliktelser
  • Be om avdragsfrihet p ln i en periode
  • Ikke ta opp forbruksgjeld eller finansier forbruk med kredittkort
  • Utsett utgifter, som for eksempel boligbytte, kjp av fritidsbolig, oppussing osv.

- Det er ville tilstander p boligmarkedet


Mange spr meg om de br vente med boligkjpet.

En bekjent oppsummerte forrige helgs visninger, med pflgende budrunder, slik; Det er helt ville tilstander p boligmarkedet. Alt gr langt over takst.

Januar er hytid for boligsalg. Kjperne har kommet ut av desemberdvalen og har p ny startet jakten p drmmeboligen. Det er mange om beinet. Dette kombinert med en oljenedtur som har sendt Norge inn i en mer usikker fremtid gjr at mange stiller seg sprsmlet; Br jeg avvente boligkjpet?

Svaret avhenger naturligvis av situasjonen. Men ofte er det slik at s lenge man kjper bolig for bo, og ikke for tjene penger, man har et langtidsperspektiv, gjerne p minimum 5 r, og siker at man tler et rentehopp, vil det i de fleste tilfeller ikke vre hensiktsmessig utsette boligkjpet.

Vr imidlertid forberedt p at boligprisene kan falle. I enkelte omrder i landet har dette skjedd allerede. Flere vil ogs miste jobben i tiden fremover. Er du blant de som kan bli berrt? Still deg dette sprsmlet fr du kjper bolig. Lnnsfesten er ogs over, meldes det om, og dette er noe ta i betraktning nr du vurderer din lnegrense.

Her er tre ting tenke p om du skal kjpe bolig:

Sett en grense
At man ikke betaler over evne er svrt viktig i disse tider. Det er ikke uvanlig at boligene gr flere hundretusener over takst. Det er lett la seg rive med, og bla opp mer for boligen enn man i utgangpunktet hadde tenkt.

Ikke forelsk deg i objektet. Gjr deg opp en mening om hvor mye du er villig og kan betale for boligen du byr p, og hold deg til den grensen. Dette er vanskelig for mange, men spesielt i disse tider er det viktig vre litt streng med seg selv.

Ta deg god tid
Bruk ogs god tid p g gjennom boligen fr du legger inn bud. En underskelse gjennomfrt av Privatmegleren viser at n av fem bruker mindre enn 30 minutter p visning. Du bruker sannsynligvis lengre tid nr du skal kjpe deg en sofa, eller velge farge p soveromsveggen, til tross for at dette er langt rimeligere og mindre risikofylte investeringer.

Om mulig vil jeg anbefale se boligen flere ganger. Gjr ogs ditt beste for sjekke at et eventuelt boligkjp ikke vil kreve investeringer, som du ikke har planlagt for. Sjekk for eksempel at vinduene ikke m byttes, at gulvene kan bevares, at badet er fritt for fukt eller andre heftelser og at kjkkenet er i god stand. sjekke det elektriske anlegget er ogs lurt. Ved huskjp er det ogs viktig pse at huset er isolert, samt nr det vil vre behov for drenering.

Kjp attraktive objekter
Ugunstige objekter er gjerne de boligene som frst faller mest i pris i nedgangstider. Det er derfor ofte en fordel trakte etter attraktive objekter. God beliggenhet og planlsning gjr at boligen til et mer yndet objekt nr du skal selge. Hvilken etasje boligen ligger i vil ogs kunne gi utslag p prisen.

Dette pvirker lommeboken din i 2016


Flere endringer vil pvirke innholdet i lommeboken din i ret som kommer (foto: Mona Nordy).

Oljenedturen setter sine spor.

Med oljenedturen i ryggen har Norge gtt inn i en ny og mer usikker fase i norsk konomi. Vi m forvente at arbeidsledigheten ker, lnnsveksten stagnerer og at lommeboken blir sugd litt tommere av en lav kronekurs.

For med lav kronekurs vil utenlandsferien bli dyrere. Men ogs prislappen p varer i norske butikker blir hyere. Vi importerer det meste her til lands og da importrene nsker opprettholde marginene sine, til tross for at de fr mindre igjen for den norske kronen, m prisene heves. Denne effekten har man ftt merke allerede.

Blant annet har prisen p matvarer steget hyere enn normalt, viser tall fra Statistisk Sentralbyr (SSB). Fra 2014 til 2015 kte prisene p matvarer 2,5 prosent steget. Det er interessant registrere at prisene p frukt steg 8,7 prosent fra 2014 til 2015. leve sunt har med andre ord blitt dyrere.

Renter
Med oljenedturen og dens flger i bakhode er det med glede mange registrerer at rentene er lave. De med boligln har ftt et hyere overskudd i lommeboken p grunn av dette, men det er ingen grunn til sprette champagneflasken av den grunn. S lave renter som vi n har er et sykdomstegn i konomien. Rentene er nemlig et virkemiddel for gi AS Norge fart i seilene. Men p kort sikt kan du alts glede deg over en stadig romsligere lommebok, nr det n forventes ytterligere rentekutt dette ret.

Husk endre gjeldsrenten i skattekortet ditt. Les mer om dette her.

Skatt
Ellers kan det vre interessant nevne at skatt p alminnelige inntekt gr ned fra 27 prosent til 25 prosent. Dette betyr lavere skatt for folk flest, men en del av skattebesparelsen blir imidlertid spist opp av at det innfres en trinnskatt. Frste trinn er p 159.800 kroner, med en sats p 0,44 prosent. Neste trinn er 224.900 kroner, med en sats p 1,7 prosent. Neste trinn er 565.400 kroner, med en sats p 10,7 prosent og siste trinn er 909.500, med en sats p 13,7 prosent

Pensjon
En nedgang i skatt p alminnelig inntekt pvirker ditt fradrag for individuell pensjonssparing (IPS-fradraget). Dette gr ogs ned fra dagens 27 prosent til 25 prosent, noe som betyr at maksimalt fradrag gr ned fra 4.050 kroner til 3.750 kroner. Samtidig vil IPS-utbetalingen skattes som pensjonsinntekt, alts med 25 prosent P toppen kommer en trygdeavgift p 5,1 prosent, slik at man totalt vil skattes med minimum 30,1 prosent neste r, mot dagens minimum 32,1 prosent.

Tjener du over 6G, som er cirka 540.000 kroner vil du ogs kunne rammet av at opptjeningsmodellen for pensjonsinnskudd endres. Innen utgangen av 2016 m innskuddsordningene for pensjon vre tilpasset ny opptjeningsmodell fra folketrygden. Din arbeidsgiver kan frst gi deg hyre innskudd fra 7,1G (cirka 640.000 kroner). Tidligere var dette kneppunktet p 6G.

Reise
Registrer gjerne ogs at en seteavgift for fly, plydende 80 kroner pluss, innfres. Avgiften legges p alle innenlandsreiser, samt reiser ut fra Norge og treer i kraft fra 1. april 2016. Dette vil naturligvis ramme de som flyr ofte hardeste. En familie p fire som flyr et par ganger i ret vil f nr 1.300 kroner i kte utgifter.

Pendlere m belage seg p en skatteskjerpelse, da du fra neste r m du bo lenger unna jobben for f reisefradrag. Nrmere bestemt m du bo 32 kilometer fra jobben for ha krav p reisefradrag. Det er derfor mange som vil miste reisefradraget neste r. I tillegg vil alle andre f redusert fradraget.

Enslig forsrger
En kning i srfradraget p 250 kroner i mneden til enslige forsrgere er en gladnyhet for mange. Husk at du for f srfradrag m du vre registrert som enslig forsrger hos Nav.

Sparing
En annen gladnyhet er at det totale sparebelpet i BSU ker fra 200.000 kroner til 300.000 kroner. Dessverre ker ikke det rlige maksbelpet du kan sette inn. Det er fortsatt 25.000 kroner.

Sparer du i aksjer eller aksjefond vil du skattes litt hardere. Beskatningen ker til inntil 28,75 prosent, mot tidligere 27 prosent.

Dette nyttrsforsettet redder verden


Jeg nsker deg et godt, grnt r!

Det nye ret er i gang, og listen med nyttrsforsetter er kanskje full? Eller har du plass til ett til? Dette forsettet kan nemlig redde verden.

Jeg har tidligere skrevet mye om hvor lite som skal til for bli en litt mer grnn forbruker. Penger er det ogs spare p dette, og det burde vel vre motivasjon nok for de fleste?

Sppel
Mange har et stort sparepotensial nr gjelder kasting av mat. Hver og en av oss kaster 50 kilo mat i ret, og dette er mat som fint kunne blitt spist fremfor havne i spla. Planlegger du matinnkjpene, og benytter sansene dine fr du kaster mat i spla kan du sparer store summer. Samtidig sparer du miljet for den ekstra belastningen.

Husk at det er stor forskjell p best fr- og siste forbruksdag-merking, hvorav frstnevnte bare er en implikasjon for holdbarhet, og kan spises ogs etter datostemplingen er gtt ut.

Les ogs: Her er maten du trygt kan spise etter utlpsdato

Forbruk
Det er ogs andre mter du kan bli en mer grnn forbruker p. Tenk gjennom fr du kjper nytt. Vi lever i et overflodssamfunn og vi kaster brensel p blet nr vi har en bruk-og-kast-mentalitet. Selv har jeg forskt shoppestopp, og anbefaler deg som tenger en shop-detox prve dette i noen mneder. velge kvalitet nr du handler er ogs mer miljvennlig, da du kjper gjenstander som varer lengre.

Biffproduksjon er svrt belastende for miljet. Kutt kjttinntaket om du vil bli mer grnn.

Det er mer brekraftig med tjenester enn gjenstander. bruke pengene sine p opplevelser fremfor ting er derfor noe vurdere, om du vil g mot en litt mer grnn retning.

Ti grep som friskmelder privatkonomien


Ta grep raskt, for komme deg ut av pengeknipen (foto: Mona Nordy).

Slik kommer du deg ut av pengeknipen.

Mange mter det nye ret med en blmandag.

Kanskje har julens forbruk og festligheter spist hull i lnningsposen og du har havnet p minussiden? Kanskje har forbruket kommet ut av kontroll? Eller er du en av dem som har tatt opp ett forbruksln for mye, eller brukt litt flere kreditter enn planlagt?

Jo tidligere du tar grep, jo lettere er det komme seg ut av knipen. Handler du n kan du friskmelde konomien din fort, og det nesten smertefritt.

1. Skaff deg oversikt
Det frste du m gjre er skaffe deg en oversikt over gjeldssituasjonen din. Finn ut hvor mye du skylder, og til hvem, samt hvilke regninger som du vet kommer de nrmeste mnedene.

2. G gjennom konomien din
G inn i nettbanken din og finn ut hva du bruker penger p. Overraskende f har faktisk oversikt over dette, s du er ikke alene om du ikke har et klart bilde p hvor lnnen din ender.

3. Barber bort undvendig forbruk
Med oversikt over hva du bruker penger p er det lettere barbere bort undvendig forbruk. Kutt alt forbruk bortsett fra det helt ndvendige. Dette er vanskelig or mange, men si til deg selv at dette kun er for en periode ? grem til du har friskmeldt konomien din.

4. Si opp undvendige avtaler
Abonnement, p for eksempel trening, bker, blader og strmmetjenester, kan fort bli et pengesluk. Et paradoks nr mange ikke bruker dem. Terskelen for tegne et abonnement er lavt, men terskelen for si det opp er svrt hyt. G gjennom abonnementene dine og si opp det du ikke trenger.

5. Bytt og reforhandle
Noen ganger i ret br du g gjennom avtalene dine og srge for at du har den beste boliglnsrente, de riktige forsikringene om du ikke betaler undvendig mye for strmmen og har et mobilabonnement som er riktig for deg. Dette kan spare deg for flere tusen kroner i ret, s det er utvilsomt verdt tiden din.

6. Selg unna
Ta en runde p loft og i kjeller og finne frem ting du ikke trenger. Legg det ut for salg, og tjen noen etterlengtede kroner.

7. Kontakt kreditor
Kontakt kreditor om du ikke kan betale regningene dine i tide, og be om utsettelse. Mange kvier seg for dette, men mange kreditorer er vant med f slike foresprsler. Du kan ogs utsette betalingen av studielnet. Dette sker du enkelt om p Dine Sider.

8. Be om avdragsfrihet
Har du det tft konomisk kan du be om en periode med avdragsfrihet om du har boligln. Unng imidlertid at dette blir en permanent lsning.

9. Innfr gode rutiner
Du kan spare flere tusen kroner hver mned p planlegge matinnkjpene og storhandle n gang i uken. Mange er kanskje lei av hre dette rdet, men besparelsene av gjre dette er ofte s store at det ikke kan gjentas for ofte.

10. Skaff deg en ekstrajobb
Mange fr s store konomiske problemer at de ser det ndvendig ta seg en ekstrajobb. For mange kan dette vre vanskelig, men lek litt med ideen og utforsk dine muligheter. Av og til er det slik at alle monner drar, og du vil neppe angre p at du trekker deg litt lengre i en tff periode. Husk ogs at du kan tjene inntil 6.000 kroner per arbeidsgiver p skalte skattefrie smjobber. Det kan du lese mer om her.

Dette redder julehandelen

www.wetouch.dk
mail@wetouch.dk
+45 3920 2224
Sent ute? Ingen grunn til panikk.

Iflge Hovedorganisasjonen Virke vil rets julehandel summere seg til rekordhye 55,5 milliarder kroner. Mange har enda ikke handlet inn alt til jul, og bare i dag skal vi nordmenn handle for 3, 3 milliarder kroner.

Store deler avdenne summen blir brukt p julegaver. Men til tross for tidsklemme og rekordhyt forbruk skriver kun fire av ti nordmenn nskeliste, iflge vr underskelse. Det er synd.

De fleste kan si seg ganske enig i at julen er en forbruksdrevet hytid med stort gavefokus. Men mye av det som havner under juletreet vil imidlertid aldri bli tatt i bruk. Julen er dermed hytid for slsing. Samtidig belaster vi miljet undig mye nr store mengder varer som aldri blir tatt i bruk kjpes inn.

nskeliste
skrive nskeliste er derfor lurt.Jeg opplever at mange kvier seg for skrive nskeliste. Ved sette ord p det vi nsker oss legger vi opp til en forventning, og det er noe unorsk med dette. Fordelene med skrive nskeliste er imidlertid s mange at flere burde ta pennen fatt.

Mens kun fire av ti mennskrivernskeliste, gjr nr halvparten av kvinner det samme.

Julehandelen blir langt mer brekraftig da du srger for at varene du kjper faktisk blir tatt i bruk fremfor havne i en skuff eller byttes. Selve byttingen er noe som bidrar til en miljbelastning i seg selv, noe som unngs ved kjpe noe mottakeren faktisk trenger. Du fr ogs mer fornyde mottagere. Med en nskeliste blirofte julehandelen bde billigere og mindre stressende, da stress ofte frer til at du bruker mer enn planlagt.

Her er et par andre tips til deg som er ute i siste liten:

Hjemmelaget gavekort
Hjemmelagde gavekort er enn annen slager. Husvask, barnepass eller hjemmelaget middag str hyt p listen til mange. Gjr deg flid med lage et hjemmelaget gavekort. Det vil sannsynligvis bli satt stor pris p. Tjenester av denne typen er ogs en mer miljvennlig gave, for dere som tenker p slikt.

Cash is king
Mange vil nok fnyse over tanken p gi bort penger i julegave. Men er det ikke bedre gi penger enn gi noe mottakeren ikke har bruk for? Mer miljvennlig er det ogs. Samtidig s unngr du julestress, n snn helt p tampen.

God jul!

Seks skattegrep som sparer deg for penger


Noen skattegrep m du ta fr nyttr.

Fristen gr ut ved rsskiftet.

Du har kanskje ikke s mye fokus p sparing n i tiden opp mot jul, men jeg tenker alle monner drar. Her er noen grep du kan ta fr nyttr, for spare penger p neste rs ligning.

BSU
Bankene opplever et rush av unge som fyller opp BSU-kontoen sin fr rsskiftet. Det er ofte lurt, for om du fyller opp rets kvote, alts sparer 25.000 kroner, vil du f 5.000 kroner i avslag p skatten. Forutsetningen er at du har skattbar inntekt, og har tjent 69.650 kroner. Ideelt sett burde man ikke vente til slutten av ret med fylle kvoten. Da rentene p BSU-kontoen er s god er det en klar fordel plassere pengene der ved inngangen av det nye ret. Spesielt i disse lavrentetider. Men vil du ha fradrag p neste rs ligning, m du alts spare fr 2016 smelles inn.

Veldedighet
Det lnner seg gi. Du fr nemlig skattefradrag for gi gaver til mange frivillige organisasjoner. Skal du f skattefradrag for innevrende r m du imidlertid donere fr nyttr, s det haster litt. Bidrag til veldedighet kan ogs erstatte julegaver, s om du ikke har alle gavene i hus er dette kanskje noe vurdere? Det er verdt merke seg at du maksimalt kan trekke fra 20.000 kroner, og summen m utgjre minimum 500 kroner per organisasjon per r. En liste over hvilke som er fradragsberettiget finner du her.

Aksjer
Har du tapt penger p aksje kan du f 27 prosent skattefradrag p tapet om du selger fr nyttr. Det er imidlertid ikke lov til selge og kjpe tilbake aksjene for spare skatt. Da kan du risikere at tapsfradraget blir underkjent. Mer deg imidlertid at fra neste r vil fradrag for tap ke med til 28,75 prosent, noe som betyr at du fr litt mer fradrag for dine tap.

Lnn
Befinner du deg i grenseland nr gjelder toppskatt kan det lnne seg utsette bonusen, provisjonsutbetalinger eller overtidsbetalinger til over nyttr. Ved frste trinn utgjr toppskatten 9 prosent og slr inn ved 550.000 kroner. Neste trinn slr inn ved 885.600 kroner, og utgjr 12 prosent.

Formueskatt
Har du en formue p over 1,2 millioner kroner, m du betale 0,85 prosent i formueskatt av overskytende belp. Om dette er gjeldende for deg kan du derfor redusere formueskatten din ved og for eksempel gi bort penger i arv, noe som er fritt n som det ikke er noe arveavgift.

Pensjonssparing
Du kan spare inntil 15.000 kroner og f inntil 4.050 kroner i skattefradrag (27 prosent av sparebelpet) med individuell pensjonssparing. Midlene er i spareperioden fritatt for eventuell formueskatt, men er bundet til pensjonsalder. Det er verdt merke seg at nr pengene kommer til utbetaling s beskattes de som pensjonsinntekt. Det kan derfor vre lurt g over til andre spareformer om det er mindre enn 10 r igjen til pensjonsalder. Dette fordi det ikke vil vre lnnsomt fortsette sette inn p IPS, grunnet denne asymmetrien i beskatningen.

- Vi hadde mer penger som studenter


Ble grndere som 19-ringer.

Bare 19 r gamle ble Jonas Kjlstad og ystein Gjernes Kind sine egne sjefer. Da startet de platestudioet At The Loft. De har ikke sett seg tilbake siden.

- Vi falt bokstavelig talt inn i grnderlivet. Vi startet egentlig bare noe vi alltid hadde lyst til drive med, og etter en tid viste det seg at det var mulig livnre seg av det, s vi kjrte p videre, sier de to, som n har rukket bli 24 r gamle.

Se At The Loft-gutta beskrive grnderlivet.

- Udisiplinerte herremenn
Det var da de gikk p musikklinja p videregende at ideen om grnderlivet ble sdd. De var begge interessert i jobbe med musikk. Men dog ikke som musikere. Lsningen ble at de begynte arrangere konserter. Deretter ble platestudioet At The Loft til.

Nr firmaet ble hovedjobben for begge ble man jo hakket mer fattig enn man hadde vrt tidligere, og det har jo preget hverdagen p sin mte.

Selv om de n lever ut drmmen, beskriver de grnderlivet som vanskelig, men ganske allright.

- Dette er hverdagen vr, s vi tenkte ikke noe srlig over at det er noe vi har skapt selv. For to udisiplinerte unge herremenn som oss selv kan det av og til by p ganske store vanskeligheter med effektive arbeidsdager, da vi basically er vre egne sjefer, men vi klarer oss, sier de to.

Hva har dere ofret, konomisk sett, for satse p grndertilvrelsen?

- Nr man starter eget, kan man virkelig ikke beregne seg p den strste lnnen, i hvert fall ikke i de frste rene. Selv om vi har holdt p en stund, og det har vrt en suksess, hadde vi nok mer penger som studenter begge to. Men det er nok prisen for at vi kan drive p med nyaktig det vi nsker og er vre egne sjefer.

(Innlegget fortsetter under bildet)

- Hakket mer fattig
Til tross for at dere personlige konomi ikke akkurat er romslig, angrer de ikke p valget de har tatt.

- Nr firmaet ble hovedjobben for begge ble man jo hakket mer fattig enn man hadde vrt tidligere, og det har jo preget hverdagen p sin mte. Vi klager ikke, vi fr drive med det vi elsker, og vi har jo penger, bare ikke mengder, gi det litt tid bare, sier At The Loft-guttene.

De finansierte platestudioet med egne innskudd og frivillig hjelp fra venner og familie.

- Etter et par jobber og noen konomiske grep gikk egentlig firmaet rundt av seg selv konomisk, sier de.

Hvor viktig er det ha orden og kunnskap om konomi nr man starter for seg selv?

- Det er viktig ha litt innsikt i hva du m levere av regnskap, selvangivelse og lignende, men det aller meste lrer man underveis. I hvert fall nr det kommer til enkeltpersons foretak. Hadde nok lest meg litt mer opp hvis en tenker starte opp et AS, sier de.

Det er ogs en ting til de angrer p at de ikke gjr.

- Skulle virkelige nske vi hadde frt regnskap hele veien, ikke bare i skippertak p slutten av ret.

At The Loft-guttas tips til andre grnderspirer:

- Bare gjr det! Du kan bruke uker, mneder, og til og med r med planlegge, men ikke komme noen vei. Finn ut av de grunnleggende faktorene som konomi, forretningsid og litt innsikt i markedsfring skader jo ikke, og kjr p. Du lrer ufattelig mye mer av arbeide med det. Learning by doing!

- Og fr litt regnskap hele ret, mned for mned for eksempel. Er veldig kjedelig sitte med alle kvitteringer p slutten av ret og rive seg i hret.

Les om andre grndere her:

Ida jobber i et av Norges fineste kontorlandskap
Det vre grnder er veldig, veldig skummelt
leve av noe man selv har skapt er litt uvirkelig
Min strste frykt er leve et vanlig liv
Derfor takket Mathias nei til jobb i Facebook

Les mer i arkivet August 2016 Juli 2016 Juni 2016
hits