Nytt «kvinnemagasin»



Blogg med fokus på økonomi.

Jeg har flyttet bloggen min til en ny adresse. fra nå av kan du få tips og råd om privatøkonomi, karriere og livsstil på elinreitan.no.

Her kan du blant annet lese om:

Samlivsfellene som kan ruinere deg



 

Tips til deg på boligjakt



 

Slik setter du opp et budsjett



 

 

 

 

Er boligen din en pengemaskin?


Så mye kan du tjene skattefritt.
 
Det er fullt mulig å tjene penger mens du er på ferie. Og det uten at du løfter så mye som en finger.

Delingsøkonomien har nemlig bidratt til å gjøre det enkelt å tjene penger på ting man allerede eier, og både boligen, fritidseiendommen og bilen din kan være potensielle pengemaskiner.
 
Skattefri inntekt
Hele eller deler av boligen din kan du for eksempel leie ut via Airbnb. Det kan du gjøre helt skattefritt, men dette fordrer at du selv benytter en del av boligen, som har en høyere utleieverdi enn den delen du leier ut, eller at leieinntektene ikke overstiger 20.000 kroner i året.

ritidsboligen din kan du også leie ut skattefritt. Så lenge du selv bruker hytta jevnlig, mesteparten av året, kan du nyte godt av 10.000 skattefrie leieinntekter i året. Av inntekter ut over dette er 85 prosent skattepliktige.
 
Bilden din kan du for eksempel leie ut på Nabobil.no. Du kan tjene 10.000 skattefrie krone på å leie ut bilen din, men dette fordrer at du bruker bilen din også privat.

Forhåndsregler
Selv om undersøkelser viser at delingsøkonomien fortsatt er et nisjefenomen her i Norge, vitner tilskuddet av stadig flere delingsøkonomiske aktører at populariteten er økende. Disse aktørene legger til rette for at deling skal være trygt, men mange kvier seg for å låne ut sine eiendeler. Det er forståelig, og det er også viktig å ta sine forhåndsregler før man overleverer bolig eller bil til en ukjent.

Du bør blant annet lese godt gjennom eventuelle anmeldelser potensielle gjester har fått fra andre utleiere. Jeg vil også anbefale deg og lager noen husregler og gjør gjestene dine oppmerksom på disse. 

Å rydde bort kostbare gjenstander eller ting du er spesielt gald i er også lurt. Skulle leiligheten eller tingene dine blir skadet er du dekket av Airbnbs vertsgaranti, men ikke stol på at denne dekker alt av skade. En vanlig innboforsikring er viktig å ha, men selv om denne gjelder når du leier ut sporadisk så har den sine unntak, blant annet dekker den normalt ikke tyveri.

Så mye kan du tjene skattefritt:

  • Bolig: 20.000 kroner i året (eller ubegrenset om du selv benytter en større del av boligen enn den du leie ut)
  • Fritidseiendom: 10.000 kroner
  • Bil: 10.000 kroner i året

#bolig #airbnb #delingsøkonomi #ferie

 

Er nordmenns økonomiske glansdager forbi?


Det var en gang nordmannen, svensken, dansken og finnen....

De sommerferiene jeg husker best er campingferiene i Norge og Europa. Jeg tilbragte timevis bak i bilen, på vei mot en eller annen campingplass. Jeg skal ikke lyve og si at det var utelukkende fantastisk, men feriene hadde utvilsomt sin sjarm. Gleden var i alle fall stor da vi ankom bestemmelsesstedet.

Forskjellene i forbruket er kanskje i ferd med å utjevne seg?

Sydenferier ble ikke aktuelt før jeg ble større, og det var først da jeg begynte å reise på egenhånd at jeg fikk sett verden på ordentlig. Sånn er det ikke lenger. Nordmenn er ivrige etter å reise til utlandet, og tar gjerne med seg både barn og barnebarn på tur. Denne sommeren skal over halvparten av norske husholdninger ut av Norge i sommerferien.

Det koster.

Les også: Jeg opplevde feriemarerittet 

Forskjellene utjevner seg
Men når det er sagt har ikke norske husholdninger brukt så lite på ferie, det siste tiåret, som det de planlegger å gjøre denne sommeren. Med et feriebudsjett på 21.750 kroner havner forbruket på et nytt bunnivå, men fortsatt slik at vi er nordens ferieverstinger (når gjelder forbruk). Men mye tyder på at forskjellene i  forbruk er i ferd med å utjevne seg.

Svenskene planlegger nemlig å bruke rundt 17.060 kroner, danskene cirka 16.670 kroner og finnene i underkant av 13.000 kroner per husholdning på feriemoro i år. Det norske feriebudsjettet ligger derfor 24 prosent over svenskenes, 27 prosent over danskenes og hele 63 prosent over finnenes.

Det er allikevel slik at mens norske husholdninger planlegger å kutte feriebudsjettet med 15 prosent, skal svenskene redusere sitt ferieforbruk med kun fem prosent og finnene sitt forbruk med beskjedne to prosent. Danske husholdninger skal bruke på sin side bruke fem prosent mer på ferien i år, enn de gjorde i fjor.


Oljenedturen setter sine spor
Jeg tror nordmenn begynner å ta oljenedturen inn over seg. Selv om lave renter opprettholder kjøpekraften vår, virker det som om vi er litt føre var og reagerer med og kutter forbruket. Og det er lurt. For å nedbetale boliglånet til et komfortabelt nivå, gjerne ned til 60 til 75 prosent gjeldsgrad, og spare opp en buffer er smarte tiltak i en tid som dette.

Svak krone bidrar til at utenlandsferien blir kostbar. Det er dyrt å reise til utlandet, og i vår undersøkelse kommer det frem at de som skal tilbringe hovedvekten av ferien i utlandet skal bruke over dobbelt så mye som dem som planlegger å tilbringe hovedvekten av ferien i Norge.

Det koster.

Tar ferien på kreditt
Over 114.000 norske husholdninger skal finansiere sommerferien på kreditt, og særlig de som skal feriere i utlandet planlegger å gjøre dette på lånte penger. Hele tolv prosent av de som har utlandet som sitt hovedreisemål oppgir nemlig at de skal bruke kredittkortet, og kreditten, for å betale for ferien. Til sammenligning svarer kun tre prosent av dem som skal tilbringe hele, eller mesteparten av sommerferien i Norge, det samme.

Det er mange gode grunner til både å betale ferie og bruke kredittkortet på ferie, men sørg da for å ha en plan for tilbakebetaling. Har du ikke det kan ferien bli unødvendig dyr.

#ferie #sommer

Slik får du mest ut av studiestøtten


Ti tips til studenter.

Studiestøtten har ikke holdt tritt med utviklingen i levekostnadene, og dette gjør det nødvendig for studenter flest å gjøre en innsats for å få mest mulig ut av de pengene som staten låner dem.
Her er ti tips til hvordan du får mest mulig ut av pengene dine.

1. Skaff deg oversikt
Som alltid når man ønsker å få mest mulig ut av pengene sine er det viktig å ha god oversikt over forbruket. Har man stram økonomi er dette spesielt viktig. Lever du på et studentbudsjett vil jeg derfor anbefale at du begynner med å identifisere hva du bruker penger på og så setter opp et budsjett som du følger opp på jevnlig basis. Benytt deg gjerne av Sifos referansebudsjett når du setter opp ditt budsjett. Dette viser hva et rimelig forbruksnivå er for ulike typer husholdninger og kan fungere som en god pekepinn for deg.

2. Bosett deg utenfor bykjernen
Boutgiftene tar en stor jafs av studielånet. Du vil sannsynligvis spare mye på ikke å bosette deg midt i bykjernen, hvor prisene som oftest er høyest. Mange studenter liker å bo sentralt, men jeg vil anbefale at man tar seg en tur utenfor bykjernen før man avfeier dette alternativet. Det kan også være smart å bytte bolig i studieåret, da leieprisene oftest er høyest ved studiestart.

3. Jobb ved siden av studiene
Fåtallet makter å overleve utelukkende på studielånet. Vurder derfor om du kan skaffe deg en deltidsjobb, som ikke går ut over studiene dine. Pass på så du ikke overstiger Lånekassens grense for hvor mye du kan tjene før du får avkortning i stipend og lån. I skoleåret 2015/2016 er denne grensen cirka 168.000 kroner om du mottar studiestøtte for hele kalenderåret.
Du kan også ta på deg skattefrie småjobber. Du kan som student tjene inntil 6.000 kroner per arbeidsgiver på oppgaver som gjøres innenfor hjemmet.

4. Ta opp fult studielån
Det er lurt å ta opp fullt studielån selv om du nødvendigvis ikke trenger pengene. Studielånet er rentefritt mens du studerer, og du kan få litt avkastning på pengene om du setter dem i banken. Husk også at deler av studielånet kan bli gjort om til stipend ved fullført studie. Men tar du opp fullt studielån så fordrer dette imidlertid at du ikke bruker opp pengene du låner, og at du betaler tilbake det du har lånt når du er ferdig med studiene.

5. Smør matpakken din selv
Bruker du 50 kroner hver dag på mat, kaffe eller annet snacks ute, så tilsvarer dette 18.250 kroner i året. Det kan derfor lønne seg å smøre matpakken sin selv, ta med vann og kaffe hjemmefra og unngå å la seg friste til impulsivt forbruk.
 
6. Planlegg dine innkjøp
Dette er ett gjengangertips, men kan ikke gjentas for mye. Det er nemlig mye å spare på å planlegge matinnkjøpene og storhandle en gang i uken, fremfor å gå i butikken og gjøre impulskjøp daglig. Lager du handleliste, og følger denne, er du godt rustet til ukeshandlingen.

7. Reduser matsvinnet
Hver og en av oss kaster omkring 50 kilo mat hvert år, som fint kunne havnet på tallerkenen fremfor i søpla. Gjør en innsats for å redusere matsvinnet. Da sparer du både miljøet og penger. Gjør det for vane å spise opp middagsrestene, sjekk skuffer og skap før du går i butikken og spise deg regelmessig ut av fryseren. Bruks også sansene før du kaster mat. Det er stor forskjell på «best før» og «siste forbruksdag» hvorav førstnevnte kun er en veiledning for når varen er på sitt beste kvalitetsmessig og fint kan spises lenge etter datostemplingen er gått ut. 

8. Søk legater
Det kan være litt å hente på å søke støtteordninger og legater, og midlene kan vøre ett godt supplement til en skral studentøkonomi. I Legathåndboken og på UNIFOR finner du en god oversikt over hvilke legater du kan søke.

9. Kjøp brukt eller få gratis
Det er ingen grunn til å blakke seg når du skal innrede studenthybelen. Mange gir bort gratis møbler og hvitevarer. Følg med på ulike markedsplasser ved å abonnere på søk der det er mulig. Du kan også spørre familie og venner om de har ting de ikke bruker som du kan låne.

10. Spar i BSU hvis du har skattbar inntekt
Tjener du mer enn frikortbeløpet eller jobber du så mye at du må betale skatt kan det være lurt å spare i BSU. Foruten god rente kan du nyte godt av 20 prosent skattefradrag på det beløpet du sparer. Dette fordrer at du har tilstrekkelig med inntekt, og for å få full utnyttelse av skattefordelen må du i 2016 tjene 69.650 kroner.

#student #studielån #økonomi
 

Så mye skal du tipse


Det er stor forskjell på tipskulturen.

Det sies at tipskulturen oppstod i England på 1600-tallet, før den spredte seg til store deler av verden. Det er fortsatt land der tips er vanlig praksis, mens det andre steder er forventet og en del av de ansattes lønn. Befinner du deg i Japan, for eksempel, kan det oppfattes som en fornærmelse om du gir tips. I USA har jeg vært vitne til gjester som er blitt konfrontert av kelneren fordi de ga, det som ble oppfattet, som for lite i tips.

Usikkerhet
I år skal over halvparten av alle nordmenn tilbringe heler eller deler av sommerferien i utlandet. Når man reiser til et nytt sted er det ikke alltid like enkelt å vite hvor mye man skal gi i tips, og denne usikkerheten gjør nok at mange gjerne legger igjen for lite eller for mye i belønning for god service.

Å vite litt om tipskutymen der du skal feriere er derfor lurt. Da unngår du usikkerhet rundt hvor mye og når du skal tips, samt at du unngår å tipse for mye eller for lite. Vær også oppmerksom på at i mange land så er tips inkludert i regningen, og i slike tilfeller er det da ikke alltid nødvendig å gi noe mer enn det du da betaler.

Under er en liste over det som omtales som vanlig tipspraksis i mange land. Informasjonen er hentet fra Condé Nast Taveler og Forex.

Er det vanskelig å lese tabellene? Det ligger det klikkbare versjoner nederst i bloggposten.











 



 

 

 

 

 

 

 








 

 

Så lett får du momsen tilbake


Steg for steg.

Langt fra flertallet av oss krever tilbakebetaling av momsen på varer vi kjøper i utlandet. Mitt inntrykk er at mange synes, eller tror det er en krevende prosess.

Men det er ikke nødvendigvis så tungvint, men det krever at du foretar deg visse handlinger.

Her er en steg for steg beskrivelse av hvordan du kan få tilbake momsen:

Si at du vil handle taxfree
Det er i butikken der du handler varen at selve prosessen starter. Mange, men ikke alle, butikker tilbyr deg taxfree shopping. Disse har gjerne et med med «Tax free shopping», i for eksempe vinduet eller på et skilt ved kassen. Du må ofte selv si fra at du ønsker at du ønsker å få tilbake momsen. Ekspeditøren vil da fylle ut et skjema, og feste denne til kvitteringen din.

Kalkulator: Så mye kan du få tilbake

Oppsøk tollvesenet for stempel
Neste steg i prosessen finner sted på flyplassen. Her må du oppsøke tollvesenet, eller egne skranker for momsrefusjon der dette finnes, for å få et stempel. Det er viktig at produktene ikke er brukt. Sørg også for å komme til flyplassen i god tid før flyet ditt går, slik at du rekker å få gjort alt du skal.

Få pengene tilbake
Siste steg i prosessen er å få pengene tilbake. Det lønner seg å spørre butikken der du handler varen om hvordan du går frem for å få tilbakebetalt merverdigeavgiften, men det kan i utgangspunktet gjøres på to måter:

1. Ved å oppsøke private agenter som tilbyr tilbakebetaling av penger på flyplassen, som for eksempel Global Blue (forutsetter at butikken du har handlet varen i har en avtale med disse)

2. Legge kvitteringene i en adressert konvolutt, og sende disse til for eksempel Global Blue

Da Norge står utenfor EU kan vi handle taxfree i nesten samtlige europeiske land, men ikke i Norden.

Så mye kan du ta med deg
Uansett om du har tenkt å kreve momsen tilbbake eller ikke så lønner det seg å være oppmerksom på at det er grenser for hvor store verdier du kan ta med deg fra utlandet, uten å betale toll og avgifter. Mitt inntrykk er at mange ikke er klar over dette.

Har du vært utenfor Norge i mer enn 24 timer kan du ta med deg varer for inntil 6.000 norske kroner, toll- og avgiftsfritt. Har du vært borte mindre enn 24 timer kan du imidlertid bare ta med deg varer for inntil 3.000 kroner, uten å betale toll og avgifter.

#ferie #momsrefusjon #moms #toll

Hva betyr brexit for lommeboken din?


Er dette starten på en ny finanskrise?

Torsdag våknet en hel verden opp til «sjokkmeldingen» om at Storbritannia er på vei ut av EU. Britene har nemlig stemt over om de skulle bli eller gå ut av EU. Resultatet ble et nei til EU. Deretter kom beskjeden om at David Cameron trekker seg som statsminister.

Disse meldingene har skapt uro i investeringsmarkedene, og både verdensbørsen og børsen her hjemme har fått hard medfart.

Men hva betyr egentlig brexiten for folk flest?

Dyrere sommerferie
På kort sikt tror jeg ikke dette har spesielt store konsekvenser for den vanlige kvinnen og mannen i gata. Men det som er verdt å merke seg er at den norske kronen har latt seg prege av uroen i markedene. Dette kan påvirke sommerferien din. Torsdag svekket nemlig kronen seg mot en rekke valutaer, og det gjør at du får mindre igjen for pengene dine i utlandet. 

Den norske kronen vil sannsynligvis styrke seg igjen når markedet roer seg. Men i skrivende stund ser det altså ut som om at brexiten har gjort sommerferien til mange nordmenn mer kostbar.

Men ikke alle land er blitt dyrere for oss nordmenn. Pundet falt også kraftig etter meldingen om brexit, og Camerons avgang, så skal du til Storbritania er dette kanskje gode nyheter.


Panikk i aksjemarkedet
Som nevnt førte brexiten, og meldingen om Camerons avgang, til uro og fall på investeringsmarkedene.

Når aksjemarkedet faller er det er lett å bli bekymret for sparepengene som er investert i fond og aksjer. Mitt råd er å ha is i magen og unngå å la deg friste til å realisere sparepengene dine på et ugunstig tidspunkt. 

Under finanskrisen i 2008 var det mange småsparer som fikk panikk og solgte seg ut av aksjemarkedet i redsel for å miste hele livsparingen sin. Dette  medførte store tap for mange. Hadde de holdt seg til sin opprinnelige spareplan kunne de unngått disse tapene. Faktisk var det slik at mange av dem som beholdt roen, og ikke solgte seg ut, tjente godt på sine investeringer på sikt, da aksjemarkedet steg på lang sikt.

Nå kan man forvente ytterligere fall i aksjemarkedene i de nærmeste dagene, men på lang sikt er det grunn til å tro at de vil stige. Er du usikker kan det være lurt å ta kontakt med en spareekspert som kan gi deg råd i forhold til din situasjon.

#brexit #eu

Mange unge blir utnyttet


Det første møtet med arbeidslivet er ikke alltid så lett.

I disse dager er det mange unge som møter opp til sin aller første sommerjobb. For mange er dette de aller første møtet med arbeidslivet. Forventingene er store. Og gleden likeså.

Som ung og uerfaren fant jeg meg i ting jeg ikke burde.

Slev har jeg hatt mange ulike sommerjobber. Jeg har blant annet jobbet på gården til mine besteforeldre. Jeg har stått i kassen i kiosken.  Jeg har jobbet i klesbutikk. I en kafé. På et kontor. Listen er lang, og erfaringene er mange.

Lett å bli utnyttet
Selv om jeg har hatt det gøy har noen erfaringer vært bedre enn andre. Jeg har i ettertid innsett at jeg som ung og uerfaren av og til fant meg i ting jeg ikke burde. Jeg har jobbet for mye. Fått for lite betalt. Jeg har godtatt litt for mye da jeg gjerne har villet fremstå som imøtekommende, pliktoppfyllende og flink når jeg har vært så heldig å få en jobb.

Mange unge opplever nok dette. Det er lett å finne seg i ting man egentlig ikke må. Men da skal du vite at du som arbeidstaker har du mange rettigheter. Selv når du har sommerjobb. Å være bevisst disse er viktig, ikke minst for å unngå å bli utnyttet.

Her er noen av dine rettigheter.
 
Arbeidskontrakt
Selv om du er sikret av Arbeidsmiljøloven når du er i arbeid er det veldig viktig at du har en arbeidskontrakt. Du har krav på dette uansett hva slags jobb du har. Foruten en beskrivelse av jobben skal denne også inneholde arbeidstid, lønn og oppsigelsestid.
 
Lønn
Selv om du er takknemlig og glad for at du har fått sommerjobb, og du er glad for den erfaringen du tilegner deg i perioden, har du krav på betaling. Også under prøvetiden. Det er ingen lovfestet minstelønn i Norge, så dette er noe du og arbeidsgiver i utgangspunktet må blir enige om. Vit at i følge likestillingsloven så har jenter og gutter rett til lik lønn, for arbeid av lik verdi.

Du må også sørge for at du ikke jobber svart, det vil si at du jobber uten å betale skatt. For det første er det ulovlig, og du kan bli straffet for det. Å bli tilbudt svart arbeid er også et tegn på at arbeidsplassen er lite seriøs. Du går også glipp av pensjon.
 
Overtidsbetaling
Mange sommervikarer jobber villig lange dager og mange vakter, noe som kan gi deg rett til overtidsbetaling. Du har krav på overtidsbetaling om du jobber mer enn ni timer om dagen, utenom spisepausene, og 40 timer i uken.
 
Opplæring
Du har rett til opplæring i jobben du skal utføre. Synes du opplæringen er mangelfull kan du spørre arbeidsgiver om bedre opplæring. Det tjener både du og arbeidstaker på.
 
Pauser
Om din arbeidsdag er lengre enn fem og en halv time har du krav på minst én pause.
 
Oppsigelsestid
Alle arbeidstakere har rett på minimum én måned gjensidig oppsigelsestid. Denne gjelder fra første månedsskifte etter oppsigelsesdagen. Du må levere en skriftlig oppsigelse. Vær klar over at arbeidsgiver må ha gode og saklige grunner for å kunne si deg opp. Også avskjedigelsen må være skriftlig for at den skal være gyldig.
 
Feriepenger
Selv om du bare er sommervikar har du rett til feriepenger. Feriepenger kommer i tillegg til lønnen din, og utgjør minimum 10,2 prosent av det du har tjent.

Sluttattest
En sluttattest kan være et verdifullt dokument, og det er noe du har krav på sluttattest også som sommervikar. Denne skal blant annet inneholde en beskrivelse av arbeidsoppgaver, arbeidsperiode, samt hvordan du har utført jobben.
 
Er du usikker på hvilke rettigheter du har på arbeidsplassen, eller føler du at du ikke blir ivaretatt på riktig måte, bør du kontakte arbeidsplassens tillitsvalgte, eller LOs sommerpatrulje.
 

#sommerjobb #sommer #jobb #sommerpatrulje

Nå bør du tenke deg ekstra godt om før du drar kortet


Skatte- og feriepengene brenner i lomma.

I disse dager er det mange som kan se frem til en velfylt konto. Totalt forventes det at 165 milliarder kroner skal utbetales, hvorav 30 milliarder kroner av dette er skatteytere som får igjen penger på skatten.

Med både feriepenger og skattepenger på konto er det fort gjort at pengene brenner i lomma, og jeg tror ikke det er uvanlig at man blir litt rausere med pengebruken når kontoen er velfylt.

Ubevisst forbruk
For selv om en fersk Gallupundersøkelse i regi av oss viser at 50 prosent av norske husholdninger planlegger å bruke feriepengene til å finansiere ferien og 20 prosent planlegger å kanalisere skattepengene på samme måte, er det fort gjort at pengene brukes opp mer eller mindre ubevisst. Mitt råd er derfor å reflektere litt over hvordan du ønsker å bruke pengene du nå har fått.

Det betyr ikke at du nødvendigvis skal knipe igjen pengebruken, og innføre sparebluss. Dette er penger du gjerne har jobbet hardt for, og det er klart de skal nytes.

Reflekter
De ekstra kronene du nå har tilgjengelig gir deg imidlertid en god mulighet til å friskmelde privatøkonomien eller gjøre økonomien din mer robust. Å benytte muligheten til å sette i gang en langsiktig spareplan kan også være aktuelt for mange. Da kan du få pengene dine til å yngle, slik at du kan nyte godt av dem også i fremtiden.

Fire tips:

Lag en plan
For å unngå sløse bort de ekstra kronene som du nå har fått inn på konto, mer eller mindre ubevisst, er det lurt å reflektere litt over hvordan du har tenkt å bruke dem. Lag deg en plan, så er du i det minste bevisst på hvordan du bruker dem.

Friskmeld privatøkonomien
Med både feriepenger og skattepenger på kontoen har du en gyllen mulighet til å friskmelde privatøkonomien din. Kvitt deg med dyr gjeld og betale regninger som har hopet seg opp, så kan du ta sommerferie med god samvittighet.

Rust opp økonomien din
Oljenedturen har satt sitt preg på norsk økonomi, som er inne i en mer usikker fase. Det er vanskelig å vite med sikkerhet hvordan dette vil påvirke lommeboken til folk flest i fremtiden. Derfor kan det være lurt å benytte muligheten til å ruste opp økonomien din ved å nedbetale gjeld og spare opp en buffer. På den måte tåler den bedre de utfordringer som kan komme i fremtiden.

Få pengene dine til å yngle
Med penger til overs har du en gyllen mulighet til å legge spareplaner som kan gi deg høyere avkastning enn sparing på vanlig bankkonto. I disse lavrentetider er aksje- og fondssparing blitt noe stadig flere vurderer, kanskje spesielt fordi pengene taper seg i verdi om man sparer langsiktig på en vanlig bankkonto. Før du plasserer penger her bør du imidlertid tenke godt gjennom dine forventinger til avkastning og hvor stor risiko du kan og er villig til å ta. Husk at du skal sove godt om natten, også når du plasserer penger her.

#skattepenger #feriepenger #skatt #ferie

Har du fått baksmell?


Slik finner du midler til å kvitte deg med den.

De aller fleste nordmenn får igjen penger på skatten. Men en del får restskatt, og tidligere i år meldte Skatteetaten at det var i underkant av 776.000 som kunne forvente seg baksmell, ut fra deres da foreløpige beregninger. I snitt må hver og en av disse ut med nær 30.000 kroner. Ikke akkurat penger noen og enhver har liggende lett tilgjengelig.

Sliter du med å betale kan du, ved beløp over 1000 kroner, søke om at restskatten deles i to like store innbetalinger. Du kan også kontakte kemneren og be om en nedbetalingsavtale, men det er ingen garantier for at du får dette. Å finne rom i økonomien for å nedbetale restskatten er derfor nødvendig for mange.

Selv om det kan virke håpløst er det enkle grep du kan ta for å få litt mer til overs.

Skaff deg oversikt
Det første du må gjøre er å ta en gjennomgang av økonomien din, for å identifisere hvor du har rom for sparing. Gå gjennom kontoutskriftene dine og se hva du har brukt penger på de siste seks til tolv måneder. Mange nettbanker har en egen funksjon som viser forbruket ditt fordelt på ulike poster. Eventuelt kan du kategorisere utgiftene dine manuelt, slik du selv ønsker. Det gir deg en god, visuell oversikt over forbruket ditt, noe som kan gjøre det lettere for deg å identifisere hvilke utgiftsposter du kan eller bør kutte.

Matbudsjettet er en post som er unødvendig stor hos mange. Det er mye å spare på å planlegge matinnkjøpene og kutte ned antall butikkbesøk. De såkalte «lommetyvene» som kaffebarkaffe, brus på kiosken og mat i kantina har også en tendens til å trekke store summer fra kontoen hvert år. Å kutte disse en periode kan være nødvendig om du har en baksmell som må betales.

Feriepenger
Mange nyter godt av litt ekstra penger på konto denne måneden. Disse feriepengene gir deg en gyllen mulighet til å møte dine forpliktelser på skattefronten, så før du løper fra butikk til butikk med feriepenger brennende i lommen bør du vurdere om noen av disse bør allokeres til nedbetaling av restskatt.

Avdragsfrihet
Har du boliglån kan en periode med avdragsfrihet være en måte å gjøre rom for nedbetaling av restskatt. Dette fordrer at du har et lån som ikke er over 70 prosent av boligens verdi. Med den kraftige boligprisutviklingen som har vært de siste årene kan det godt hende du har et boliglån innenfor denne grensen nå, selv om du ikke hadde det den gang du kjøpte bolig.

Forskudd på lønn
Det er også mulig å be arbeidsgiveren om forskudd på lønn. Da er det imidlertid svært viktig å redusere forbruket, slik at du ikke ender opp på minussiden når du får en redusert lønnsutbetaling.

Utsett innbetaling
Det er fullt mulig å søke om betalingsutsettelse av studielånet. Du kan selv søke om dette på lånekassens hjemmesider, og de fleste får dette innvilget med det samme. Vær imidlertid oppmerksom på at dette gjør studielånet ditt litt dyrere, så min anbefaling er og utforske andre muligheter først. Vær også oppmerksom på at det også er grenser for hvor mange utsettelser du kan søke om.

Lån
En mulighet for mange er å låne penger fra arbeidsgiver eller andre. Jeg ville imidlertid først ha forsøkt å finne rom i økonomien på andre måter, men dette kan være et greit alternativ når du har utforsket de andre mulighetene.

#restskatt #baksmell #skatt #skatteetaten

Hvor mye bør du bruke på bryllupsgaven?


«Vi ble overrasket over at ditt bidrag ikke virket å samsvare med varmen av dine gode ønsker på vår store dag»

Historien om bryllupsgjesten, som ga en sjekk på 100 pund i gave til et brudepar, men som noen dager etter bryllupet fikk en e-post som hentydet at bidraget ikke var spesielt generøst nok, har gått sin seiersgang på internett.

«....vi ble overrasket over at ditt bidrag ikke virket å samsvare med varmen av dine gode ønsker på vår store dag. I lys av din egen posisjon; om du ønsker å sende en form for justering vil det takknemlig mottas», skriver en tydelig forbauset bryllupsgjest, om meldingen hun fikk fra brudeparet, på Musmnet 

Historien er sjokkerende, og selv om man ikke skal tro blindt på det som blir skrevet har historien skapt debatt og mange spørsmål rundt hvor mye man egentlig bør legge i bryllupsgaven.

Som med det meste er det ikke noe fasitsvar på dette.

Tradisjonen
Før i tiden var det slik at brudegjestene ga sitt bidrag til brudeparet på bryllupsfestens tredje dag. Gavestørrelsen ble notert og kunne gjerne være i form av penger eller naturytelser, som for eksempel såkorn eller et husdyr. Tradisjonen har også vært slik at gavene har vært ulike former for utstyr som ekteparet trenger for å skifte bo.

Bryllupsgavene har hatt ulike funksjoner opp gjennom tidene. I middelalderen ga brudgommen én eller flere tradisjonelle gaver til sin brud. Disse var ment som en form for forsikring som bruden kunne løse inn om mannen falt bort. Også slekt og venner ga gaver til bruden.

Denne tradisjonen kan man si lever videre i dag, da nåtidens bryllupsgaver gjerne er noe til huset. Verdien på gaven varierer gjerne etter hvilken relasjon man har til brudeparet.

Graver dypt
En undersøkelse fra 2011 viser at nordmenn er generelt sett svært rause når de inviteres til bryllup, og spesielt foreldre og besteforeldre graver dypt i lommeboken.

Resultater fra undersøkelsen (tall fra 2011, justert etter konsumprisindeksen):

  • Foreldrepar (til eget barn): cirka 11.100 kroner
  • Én forelder (til eget barn): cirka 8800 kroner
  • Besteforeldre: cirka 4700 kroner
  • Familiemedlemmer: cirka 1060 kroner
  • Nære venner (som par): cirka 860 kroner
  • Nære venner (som singel): cirka 840 kroner
  • Andre venner: cirka 470 kroner

Joda, det er tanken som teller
Selv om det er naturlig å ville avstemme gavestørrelse med andre gjester, synes jeg man ikke burde la seg styre av hva andre gir.

Hverken brudepar eller gjester vil sannsynligvis bry seg nevneverdig om hva og hvor mye du kjøper for.  Og det er som kjent tanken, og ikke prislappen, som teller. Dette er noe jeg tror mange brudepar er enig med meg i.

Nødvendighet?
Det at vi venter lengre før vi gifter oss bidrar også til at behovet for gaver ofte ikke er sepsielt stort. Dette kobminert med en velstandsvekst som gjør at mange har råd til å kjøpe det meste av det de ternger selv, gjør at gaver ikke har samme posisjon som de kanskje hadde tidligere. Mener jeg. 

Mitt inntrykk er også at stadig flere brudepar oppfordrer gjestene til å avstå fra å gi gaver. Spesielt om bryllupet holdes utenlands, og gjestene må reise langt og ha store utlegg for å være med på feiringen.

Les også: Ekteskapets økonomiske feller

Men for deg som skal kjøpe gave til brudeparet; her er noen tips:

Tilfør noe personlig
Gaver med et personlig preg, og som man har lagt litt innsats og omtanke bak, er ofte høyt verdsatt. Vinflasker med lapper, med en hyggelig melding og tips til hvilken anledning de bør nytes, som festes til flasken, er hyggelig å få. Et innrammet fotografi av brudeparet eller fotoalbum, med bilder av brudeparet i ulike anledninger, er også eksempler på personlige gaver som ikke trenger å koste så mye. Men som det er stas å få.

Kjøp sammen
Det er ikke uvanlig at flere gjester går sammen om å kjøpe en gave. Det er en fin måte å gi brudeparet noe virkelig fint på, uten at kostnaden for den enkelte blir så stor.

Gi en tjeneste
Hva med å gi en utradisjonell gave (som sannsynligvis vil høste mye oppmerksomhet og stor glede). For eksempel:

  • Klippekort på husvask eller barnepass
  • Invitasjon til en hyggelig hjemmelaget middag (om du er flink til å lage mat) eller en hyttetur (om du har tilgang til hytte)
  • En fotoshoot med brudeparet eller eventuelle barn (om du er flink til å fotografere)
  • Et dikt eller en fortelling om brudeparet, skrevet i en fin bok (om du er flink til å skrive)

Bruk gavelisten
Du kan alltid plukke gaver fra gavelisten, og garantere at brudeparet får noe de ønsker seg. En gaveliste inneholder normalt gaver i mange ulike prisklasser, så her vil man sannsynligvis finne noe for enhver lommebok.

Les mer om bryllup her:

Slik unngår du at bryllupet blir unødvendig dyrt
Er det billigere å gite seg utenlands?
Det første du bør gjøre om du skal gifte deg
Hvor mye skal brbyllupsgaven koste?

#bryllupsgave #bryllup #brud #gave
 

Nordmenn låner seg til utenlandsferien


Slik unngår du at du kommer tilbake til en økonomisk blåmandag.

Sommerferien er like rundt hjørnet. Mange ser nok frem til late dager. Kanskje på en strand, med nesa begravd i en bok og med bølgeskvulp som eneste bakgrunnsstøy. Sene kvelder på en restaurant, med god mat og tilhørende herligheter i glasset, hører gjerne med.  Shopping og champagne står kanskje også på programmet.

Og selvsagt skal du nyte og leve i nuet. Men du gjør det lurt i å planlegge litt, slik at du unngår å komme tilbake fra ferien til en økonomisk blåmandag. For det er lett å havne utpå, økonomisk, om man ikke har en plan.

Ferie på lånte penger
Over 114.000* norske husholdninger planlegger å finansiere sommerferien på kreditt. Det kommer frem i en undersøkelse vi har gjennomført. Og selv om det er flere gode grunner til å bruke kredittkortet på ferie, er det risikosport å feriere på lånte penger om man ikke har en plan for tilbakebetaling.

Dette viser at det koster å feriere i utlandet, spesielt nå som kronekursen er så lav.

Særlig de som skal feriere i utlandet planlegger å gjøre dette på lånte penger. Hele tolv prosent av de som har utlandet som sitt hovedreisemål oppgir nemlig at de skal bruke kredittkortet, og kreditten, for å betale for ferien. Til sammenligning svarer kun tre prosent av dem som skal tilbringe hele, eller mesteparten av sommerferien i Norge, det samme.

Dette viser at det koster å feriere i utlandet, spesielt nå som kronekursen er så lav. Men vi nordmenn prioriterer ferie høyt, og da vi ikke akkurat er bortskjemt med fine og varme sommerdager er det ikke så rart at mange ønsker å tilbringe denne tiden på sydlige breddegrader. Vi ønske jo å sikre oss sol og varme.

Men dette koster. Og da kan det friste og utsette problemene og heller bruke kredittkortet, noe jeg vil anbefale at man tenker seg både en og to ganger om før man gjør.

Tjener minst, låner mest
I undersøkelsen kommet det frem at det er husholdninger med lav inntekt er de som i størst grad planlegger å bruke kredittkortet for å finansiere ferien sin.

Det er viktig å huske at regningen skal betales tilbake. Glemmer man dette er det fort gjort å komme tilbake fra ferien til en økonomisk blåmandag. Dette kan prege økonomien din i lang tid fremover. Har man i utgangspunktet en stram økonomi er det å betale tilbake gammel moro spesielt krevende.

De eldste drar kortet mest
Det er de mellom 55 og 65 år som i størst grad planlegger å feriere på lånte penger, tett etterfulgt av de mellom 40 og 54 år og de mellom 26 og 39 år. De yngste i utvalget er de som i minst grad planlegger å finansiere ferien på kreditt.

Å betale minst 50 prosent av feriereisen med kredittkort kan være lurt, da dette ofte gir deg gratis reiseforsikring med på kjøpet.

Å betale minst 50 prosent av feriereisen med kredittkort kan være lurt, da dette ofte gir deg gratis reiseforsikring med på kjøpet. Å benytte seg av kredittkort på reise kan også være fordelaktig, blant annet fordi du unngår at eventuelle svindlere får direkte tilgang til din lønnskonto om du skulle bli utsatt for dette.
Du får også god oversikt over forbruket om du skiller ferieforbruket fra den vanlige lønnskontoen. Men med kredittkortbruk medfølger også et ansvar, og det er derfor å anbefale at man både har orden på privatøkonomien og en plan for nedbetaling av kreditten før man drar kortet.

Les også: Nå forbereder nordmenn seg på dårligere tider

Tips til å holde ferieforbruket nede:

- Lag et feriebudsjett og regn ut hva lommeboken tåler av daglig forbruk. Dette gir deg god oversikt, samtidig som du har et verktøy som du kan styre forbruket etter i ferien

- Det kan være penger å spare på å benytte seg av delingsøkonomiske alternativer. Ta imidlertid dine forhåndsregler og forbered deg godt før du satser på slike alternativ

- Restaurantbesøkene tar en stor jafs av feriebudsjettet. Kutt ned på antall restaurantmåltid og for eksempel sørg for at frokost og lunsj inntas på andre måter

- Den svake kronekursen gjør det ikke like billig for oss nordmenn å feriere i utlandet, og det er det lurt å være bevisst på kronekursen når du er på tur. Tenk over dine kjøp og være bevisst på hva varene du faktisk kjøper koster i norske kroner før du legger de i handlekurven. Å lage seg en enkel omregningsformel som gjør det lett å se hva varene koster i norske kroner er lurt

- Det kan være mye å spare på å dra hytta i ferien, om du har tilgang til dette

- Det er ikke uvanlig å få spørsmål om man vil handle i lokal eller norsk valuta når man handler ting med kort i utlandet, men dette er regelen uten unntak; betal alltid i lokal valuta. Betaler du i norske kroner er det utsalgsstedet selv som setter kursen, og denne er ofte dårligere enn det som tilbys gjennom Visa/Mastercard. Noen utsalgssteder legger også på et gebyr i tillegg, som gjør handelen unødvendig kostbar

- Husk å kreve momsen, på det du handler, tilbake. Det du må gjøre er å be om et tollskjema i butikken du handler varene. På flyplassen, der du ferierer, må du fylle ut noen pairer, før du får tilbakebetalt tollen. Da Norge står utenfor EU kan vi handle taxfree i nesten samtlige europeiske land utenom Norden

- Husk også å sjekke gyldigheten på reiseforsikringen din og hva den dekker, slik at du unngår å gå på en økonomisk smell om ulykken skulle være ute

Les også: Jeg opplevde feriemarerittet

*Basert på fem prosent av 2 286 445 norske husholdninger

Nå forbereder nordmenn seg på dårligere tider

Vi kutter feriebudsjettet.

Det kan virke som oljenedturen begynner å prege det norske folk. Til tross for at vi nordmenn prioriterer ferie høyt, kutter vi i år feriebudsjettet med 15 prosent sammenlignet med i fjor.

I år planlegger nemlig gjennomsnittsnordmannen å punge ut 20.175 kroner. Dette er en nedgang på over 3.000 kroner sammenlignet med i fjor, da nordmenn svarte de skulle bruke litt over 23.200 kroner på sommerferien. Kutt i feriebudsjettet kommer til tross for at lave renter har bidratt til at mange fortsatt har en romslig økonomi.

Forbereder oss til dårligere tider
Så hva kan dette kuttet i ferieforbruket skyldes? Har vi nordmenn en tendens til å være litt «føre var»? Forbereder vi oss for at det kan bli litt tråere, også i privatøkonomien, på grunn av den vinteren norsk økonomi nå er inne i?

Ikke bare dem som må skru igjen forbrukskrana gjør det.

Jeg tror vi gjør det. Og jeg tror ikke det er bare de som av nødvendighet nå skrur igjen forbrukskrana. Også mange andre, som strengt tatt ikke må, kutter forbruket sitt for å være på den sikre siden.

Kutter ned utenlandsferien
Et måte å gjøre det på er å prioritere bort utlandet. Flere nordmenn velger nemlig Norge som sitt hovedreisemål i år. Under 10 prosent skal tilbringe hovedvekten av ferien sin i utlandet. I fjor var det over 15 prosent som sa det samme.

Den svake kronen gjør utenlandsferien dyrere, noe mange kanskje fikk merke i fjor sommer. Kronekursen er fortsatt svak, og dette kombinert med nedturen i norsk økonomi bidrar nok til at mange ser det hensiktsmessig å tilbringe ferien på hytta eller hos venner og familie. For å feriere i Norge er jo ikke billig, men om man styrer unna hotellferien er det mye å spare på å unngå flyreise og hotellopphold i utlandet.

Det er imidlertid en del grep du kan gjøre for å holde feriebudsjettet nede, og dermed redusere sjansene for å møte høsten med en økonomisk blåmandag.

Les mine tips under bildet.


Feriebudsjett
Et feriebudsjett er noe de fleste vil nyte godt av. Å regne ut hva ferien faktisk koster deg, og hva lommeboken tåler av daglig forbruk, gir deg både god oversikt og et verktøy å styre etter i ferien. Du reduserer også sjansene for at du kommer tilbake fra ferien og møter en økonomisk blåmandag, noe de fleste ønsker å unngå.

Benytt deg av delingsøkonomien
Delingsøkonomien har åpnet opp for at du kan bo billig, og bra. Mange er fortsatt skeptisk, men tillat deg å utforske mulighetene som finnes. Ta imidlertid dine forhåndsregler og forbered deg godt før du satser på slike alternativ.

Les også: Seks tips om du vurderer delingsalternativer

Kutt restaurantbesøk
Dette gjelder uansett om du ferierer i Norge eller utlandet. Utgifter til restaurantbesøk tar en stor jafs av feriebudsjettet, og her kan det være mye å spare på å forberede seg godt og for eksempel sørge or at frokost og lunsj ikke inntas på restaurant.

Vær bevisst kronekursen
Den svake kronekursen gjør det ikke like billig for oss nordmenn å feriere i utlandet, og det er det lurt å vøre bevisst på når du er på tur. Tenk over dine kjøp og være bevisst på hva varene du faktisk kjøper koster i norske kroner før du legger de i handlekurven. Kanskje er ikke alltid billigere dere du er. Å lage seg en enkel omregningsformel som gjør det lett å se hva varene koster i norske kroner er lurt.

Hytteferie
Det kan være mye å spare på å dra hytta i ferien, om du har tilgang til det. Selv om norgesferie ikke er billig, blir det fort en god del billigere enn sydenferien om du har tilgang til en hytte eller kan bo hos venner eller familie.

Betal alltid i lokal valuta
Det er ikke uvanlig å få spørsmål om man vil handle i lokal eller norsk valuta når man handler ting med kort i utlandet. Dette er regelen uten unntak; betal alltid i lokal valuta. Betaler du i norske kroner er det utsalgsstedet selv som setter kursen, og denne er ofte dårligere enn det som tilbys gjennom Visa/Mastercard. Noen utsalgssteder legger også på et gebyr i tillegg, som gjør handelen unødvendig kostbar.

Bruk kredittkort
Det kan være lurt å benytte seg av kredittkort i utlandet (foruten når du tar ut penger i minibank). Skulle du bli svindlet får ikke kjeltringene direkte tilgang til din lønnskonto. Det at ferieforbruket oversiktlig kommer på en egen regning kan også anses for en fordel, da det kan gjøre det lettere å sjekke at alle transaksjoner stemmer. Husk også å ta med deg to kort på reisen, så har du ett i bakhånd om noe uforutsett skulle skje.

Krev momsen tilbake
Husk også å kreve momsen, på det du handler, tilbake. Til tross for at det kan være mye å spare på dette, er det får nordmenn som faktisk gjør det. Det du må gjøre er å be om et tollskjema i butikken du handler varene. På flyplassen, der du ferierer, må du fylle ut noen pairer, før du får tilbakebetalt tollen. Da Norge står utenfor EU kan vi handle taxfree i nesten samtlige europeiske land utenom Norden.

Ikke bryt loven
Husk også at det er grenser for hvor mye du kan ta med deg hjem fra ferien. Det er nemlig grenser for hvor stor verdi varene du tar med deg fra utlandet kan ha, uten at du må betale toll og avgifter. Har vært utenfor Norge i mer enn 24 timer, kan du ta med deg varer for inntil 6.000 norske kroner uten å betale toll og avgifter. Er utenlandsoppholdet kortere, kan du én gang i løpet av 24 timer ta med deg varer for 3.000 kroner toll- og avgiftsfritt.

Sjekk reiseforsikringene dine
Husk også å sjekke gyldigheten på reiseforsikringen din og hva den dekker, slik at du unngår å gå på en økonomisk smell om ulykken skulle være ute.

Konfirmasjonen kan velte familieøkonomien


Foreldre betaler nær 36.500 kroner for å feire konfirmanten.

Det er liten tvil om at det koster å invitere til fest. Spesielt når konfirmanten skal feires. For mange kan denne begivenheten bli en stor økonomisk belastning, spesielt for de husholdninger som må å gjenta ritualet for flere barn.

I tillegg til selve festen, med venner og familie tilstede, skal konfirmanten gjerne ha nye klær og gave. Til sammen summerer dette seg til skyhøye beløp.

Les også: Det første tydelige klasseskillet

Store summer
I en undersøkelse vi har gjennomført kommer det frem at konfirmanten koster en gjennomsnittsfamilie nær 36.500 kroner. Dette er midler de færreste har tilgjengelig sånn uten videre, og en slik utgift kan potensielt velte hele familieøkonomien.

Les også: Konfirmanten får gaver til over 30.000 kroner


Arrangerer man konfirmasjon på lånte penger og dyre kreditter kan det nemlig fort gå galt. Men med gjennomsnittsbeløp på linje med det våre tall viser, er det grunn til å tro at mange leker med en slik tanke. Man ønsker jo det beste for barnet sitt, og man er gjerne villig til å ta noen sjanser med familieøkonomien for at forventninger skal møtes.

Les også: Dette får konfirmanten

Slik holder du utgiftene nede
Men trenger man egentlig å bruke så store summer på en konfirmasjon? Nei, mener jeg. Og det er heller ikke så mye som skal til for å holde utgiftene nede.

Snakk med konfirmanten
Først og fremst er det viktig å snakke med konfirmanten om forventningene han eller hun har til den store dagen. Er man åpen og ærlig om husholdningens økonomiske situasjon, og grunnlaget for hvorfor man må tenke over pengebruken, også i forbindelse med konfirmasjonen, unngår man gjerne skuffelser. Med på kjøpet får barna god økonomiforståelse samtidig som konflikter rundt pengebruken ofte blir færre.

Hold konfirmasjonen hjemme
De siste årene ser det ut til å ha blitt en trend å leie selskapslokaler når man inviterer til konfirmasjon. Dette koster. Det er mye å spare på å flytte rundt på møblene i stua å sette opp et langbord. Det samme gjelder å lage maten selv, fremfor å bestille den. Sett gjerne familien og venner i sving, mitt inntrykk er at de fleste er glade for å kunne bidra til en slik dag. Det samme gjelder kakene. Hjemmebakte kaker er også gjerne mye bedre, så dette er en vinn-vinn-situasjon.

Vurder gavevalg
Også konfirmantens antrekk er en stor utgiftspost, og i mange tilfeller kan de nye klærne være gave nok, tenker jeg. Om konfirmanten ønsker seg bunad, for eksempel, er dette en fin gave i seg selv og det bør da ikke være behov for ytterligere presanger fra foreldrene. Det kan også være hensiktsmessig at flere i familien går sammen om å kjøpe en bunad til konfirmanten. Man kan også kjøpe bunad brukt, for å redusere utgiftsnivået.

Finn riktig fokus
Fokuser også på å gi konfirmanten en fin ramme rundt festen, fremfor å forsyne dem med store mengder kontanter eller flotte gaver. Husk ar arvegods både er trendy og miljøvennlig. En opplevelse kan også være en fin og rimeligere gave, som blir høyt verdsatt.

Senk presset
Mange foreldre opplever et enormt pengepress rundt konfirmasjonen, og mange ønsker nok av redsel for å skuffe og arrangere en like flott fest eller gi like mye i som andre foreldre i nærmiljøet. Som nevnt er det viktig å snakke med konfirmanten om forventinger og forklarer den økonomiske situasjonen. Å snakke med foreldre i nærmiljøet kan også være en løsning.

#konfirmasjon #konfirmant

Konfirmanten får gaver til over 30.000 kroner


Store summer til gjennomsnittskonfirmanten.

Årets konfirmanter kan forvente seg velfylte konvolutter på konfirmasjonsdagen, skal vi tro en undersøkelse vi har gjennomført. Vi gir nemlig gaver og pengebeløp av stadig større verdi når vi feirer ungdommenes inngang til voksenlivet.

Les også: Det første tydelige klasseskillet

Faktisk så kan, i følge mine utregninger, gjennomsnittskonfirmanten forvente seg gaver til en verdi av over 30.000 kroner* i år. Det er grunn til å tro at det aller meste av dette er kontanter som ungdommen, som kanskje knapt har tatt i papirpenger før, får servert i hånda. 

Mer og mer
Bare av foreldre får konfirmanten i snitt 11.100 kroner, men også gjestene graver dypt i lommeboken. Spesielt besteforeldre er gavmilde, men også øvrige gjester er spandable, noe tall fra undersøkelsen viser.

Les også: Øremerk konfirmasjonsgaven  

Gjerrigknark
Men hvorfor gir vi så store beløp i gave, til en 15-åring? Redselen for å virke gjerrig tror jeg har en finger med i spillet. Og vi gir heller litt for mye, noe som gjerne føre til at vi gir unødvendig mye.

I en prefekt verden ville man bare gått inn i seg selv og kommet fem til et beløpsnivå som gjenspeiler det man kan og ønsker å gi. Men det er ikke alltid like lett, og det forstår jeg godt.



Slik får du ned kostnadsnivået
En løsning er å snakke med familie og venner, og bli enige om et maksbeløp. Jeg tror flere vil bli gald for at noen inviterer til en slik prat.

Å kjøpe gave sammen med andre er også en måte å redusere gavekostnaden på. Eller hva med arvegods? Det er også både trendy og miljøvennlig. Husk også at tid er mangelvare, og derfor ofte en gave som verdsettes høyt.

Tips til konfirmasjonsgaven:

  • Snakk med familie og venner og sett et maksbeløp for gaven
  • Øremerk pengegaver
  • Kjøp gave sammen med andre
  • Arvegods er både en bærekraftig og trendy gave
  • Tid er mangelvare, og tid sammen kan gjerne være utgangspunktet for en fin gave
  • Opplevelser gir ofte en høyere følelse av opplevd lykke enn forbruksvarer og er en fin gave til konfirmanten

 *Tallet baseres på en undersøkelse TNS Gallup har gjennomført for oss, og at man får gaver fra ett foreldrepar, to par besteforeldre, fire tante og onkel-par og at fire av foreldrenes vennepar gir gaver med snittverdier fra undersøkelsen.

Det første tydelige klasseskille


Hva skjedde med måteholdet?

Det er knyttet mange forventinger til konfirmasjonsdagen. Forventinger som det snakkes høylytt og entusiastisk om i friminuttene i ukene, og kanskje også månedene, frem til den store dagen.

Men ikke alle deler entusiasmen. For noen er denne tiden fylt med en gnagende uro. En uro som ligger som et klamt tak rundt magen.

Les også: Dette får konfirmanten

Pengebruken øker
For mens klassekameratene skal feire inngangen til voksenlivet i festlokaler med eksklusiv cateringmat og søte fristelser fra et fransk konditori, inviterer man selv til festligheter i stua. Her serveres det hjemmelaget mat og bestemors bløtkake.

Og mens klassekameratene ser frem mot konvolutter stappfulle av tusenlapper, vet man at gavene man selv får, ikke kan måle seg med de summer det snakkes om i skolegården.

Et klasseskille har kommet til syne i vennegjengen.

Et klasseskille har kommet til syne i vennegjengen. Et økonomisk skille som tidligere ikke har vært til å ta og føle på, men som nå virker å reise seg som en stor og solid borg.

Konfliktnivået på hjemmebane øker. Det er vanskelig for den kommende konfirmant å forstå hvorfor ikke foreldrene leier et flott lokale, bestiller catering og fyller kontoen med store pengebeløp slik som er tilfelle for «alle» andre i klassen. På utsiden virker det som om luksusfester og store kontantbeløp er den nye normalen. Det er ikke alltid tilfelle. Men som kjent; skinnet bedrar.


Smører på i tykke lag
Hvordan ble det egentlig slik? For det har jo ikke alltid vært sånn.

Endringen har ikke skjedd over natten. Muligheten til å smøre på i tykke lag, når man feirer at ungdommen skal føye seg inn i de voksnes rekker, har økt i takt med velstandsveksten. Og mange har åpnet lommeboken på vidt gap. Kanskje uten å tenke på konsekvensene.

Det er gjerne slik at forventingene øker i takt med givergleden. Redselen for ikke å innfri er stor, så man smører på. Og det til tross for at familieøkonomien egentlig ikke tåler gjentagelse av det som nå er blitt et svært kostbart ritual. Dyre kreditter og forbrukslån blir løsningen for mange.

På tide å kommunisere 
Er det ikke på tide å snu denne trenden?

Mye kan gjøres med kommunikasjon og åpenhet, også rundt familiens økonomiske situasjon. Å forklare barna hvorfor man prioriterer som man gjør er ofte en god måte å redusere uenighetene på.

Ungdommene forstår mer enn du aner, men du kan ikke forvente at de skal forstå uten forklaring. Pengepraten bør du innføre på et tidlig tidspunkt, så blir det mer naturlig å snakke om økonomi i heimen.

Og selv om du har råd så trenger du ikke smøre så tykt på. Har du tenkt på hvilke signaler dette sender? Du er ditt barns viktigste rollemodell, og måtehold er en viktig lærdom som barnet ditt vil nyte godt av i fremtiden. 

Og det er en viktigere gave enn en konto full av penger.

#konfirmasjon #konfirmant

Slik unngår du at bryllupet blir unødvendig dyrt


Det koster å invitere til bryllup.

Men det er allikevel grep du kan ta for å holde kostnadene nede. Uten at det blir et dårligere bryllup av den grunn.

For å ha kontroll på kostnadene er det viktig å lage et bryllupsbudsjett. Da har dere et godt utgangspunkt som dere kan styre valgene dere tar fremover. Da er det viktig å gjøre grundig forarbeid, og sjekke hva ting faktisk koster slik at budsjettet blir så realistisk som mulig og man unngår budsjettsprekk. 

Å begynne planleggingen tidlig er også lurt. Stress og liten tid gjør fort bryllupet dyrere.

Les også: Det første du bør gjøre om du skal gifte deg

Se mulighetene
Noe av det dyreste når man inviterer til bryllupsfest er leie av lokalet. Men her kan det være mye å spare, om man ikke har spesifikke ønsker for hvor man vil ha festen. Mange borettslag og idrettsforeninger leier ut lokaler billig, og med riktig styling kan selv de kjedeligste lokalene bli perfekt. Det er bare å være litt kreativ.

På Pinterest, for eksempel, er det mange gode tips til hvordan man skal dekorere  og dekke når man inviterer til fest. La deg inspirere av dette, om du er i tvil.


Lag maten selv, med hjelp
En annen stor budsjettpost er mat og drikke. Selv om de aller fleste ønsker å bestille mat, er det en mulighet å lage den selv med gode hjelpere på laget.

Utform en enkel, men innbydende meny og sett venner som ikke er invitert i bryllupet i sving. Dette kan faktisk være en vinn-vinn-situasjon da de som lager maten og serverer kan få bli med på festen etter middagen.

Kakene kan også være hjemmelaget. Mitt inntrykk er at det alltid er bestemødre, tanter eller venner som gladelig stiller opp.

Alkohol
Alkoholholdig drikke er dyrt i Norge, og det er mye å spare på å selv holde baren er det mye å spare på. Mange tar også hyppige turer til for eksempel Sverige i tiden før bryllupet, for å hamstre drikke. Dette kan man også spare mye på.

Les også: Er det billigere å gifte seg utenlands?


Spar litt her, og spar litt der
Andre måter å spare penger på er å styre unna bryllup i høysesong. Dette gjelder både om man gifter seg i Norge og i utlandet. Å pynte bordet med loppisfunn, som vaser og lysestaker, er ikke bare billigere, men også trendy og miljøvennlig. Blomster er en stor utgiftspost i bryllup, men gifter du deg på sommeren kan du rett og slett plukke blomster ute selv.

Les også: Ekteskapets økonomiske feller

Minnene
Fotograf er en annen post som drar mye i budsjettet, men her vil jeg anbefale at man tenker seg godt om før man lirer for mye på kravene. De fleste som gifter seg sier at denne dagen går så fort, og det å ha gode minner fra begivenheten er viktig. Du trenger imidlertid ikke nødvendigvis å velge den proffeste fotografen. Mange fotostudenter er veldig gode fotografer, og gjerne billigere.

Les også: Dette gir vi i bryllupsgave

Og hva sier ekspertene. Hvilke grep anbefaler de for å holde budsjettet nede?

Annette Elvhaug, bryllups- og eventplanlegger i It´s Happening:

  • Buffet er mye billigere, og du sparer masse på personale
  • Kjøp bryllupsklær brukt eller eventuelt på nett, men pass på kjipe leverandører. Er det for billig til å tro, så er nok kvaliteten dessverre ikke bra nok
  • Dekorer selv
  • Få familie eller venner til å bidra med kaker og lignende
  • Kjør kvoteturer til Sverige for å kjøpe alkohol selv
  • Lei lokaler det er lov å ha med medbrakt

Ann Kristin Nissen og Jeanette Lilleås, i Brudepikene:

  • Ambassadebryllup er gratis
  • Reis i lavsesong
  • Reis til for eksempel Polen, Bulgaria, Tsjekkia eller Ungarn 
  • Gift deg i midtuke 
  • Ikke velg fellesferien, påskeferien eller juleferien, da både flybilletter og hotell er på sitt dyreste
  • Velg et sted hvor det er flere flyselskaper som går til (for eksempel hovedsteder). Da er det lettere å få konkurransedyktige priser. Til gjengjeld kan det være dyrt og både bo og spise bryllupsmiddagen i hovedstedene, billigere utenfor de største byene
  • Velg et sted som ligger litt utenfor turistløypa, der er alltid prisene litt rimeligere. 
  • Det kan være rimeligere å bo i leiligheter eller leie seg et feriehus, enn å bo på hotell. Da kan også flere bo samlet, men vær obs at man ofte må bo i minimum en uke i høysesongen og så videre. Da kan man for eksempel ha catering i hagen, noe som kan være rimeligere enn å ha bryllupet på en restaurant.
  • Velg lokale spesialiteter, framfor importerte varer (for eksempel  lokale viner, sprit, kortreist mat og lokale blomster)
  • Opprett hjemmeside, eller bruk Facebook for å informere og invitere gjester



De har også generelle tips som de synes er viktig, uavhengig av at man skal spare penger:

  • Bruk penger på det viktigste, og «keep it simple». Mange kan bli litt opphengt i detaljer, som ikke har noen betydning for om bryllupet blir vellykket eller ikke. Det er greit å ha en rød tråd, men det er jo leit hvis brudeparet har lagt ned masse jobb i noe som gjestene ikke legger merke til 
  • Stol på ekspertene, de kjenner sitt produkt godt, og vet hva de snakker om 
  • Bestill god mat som anbefales av restauranten, da kan du være sikker på at det blir bra 
  • Ikke velg bort musikk, det skaper god stemning 
  • Ikke velg bort profesjonell fotograf, man angrer ofte på det i ettertid

Følg meg gjerne på Instagram @elinreitan

#bryllup #brud #brudekjole #budsjett

Ekteskapets økonomiske feller


Mange har nok ubevisst satt seg selv i en dårlig situasjon.

Mange tror ekteskapet sikrer de økonomisk, også i tilfeller der samlivet skulle ende i brudd. Det stemmer at man som ektepar er bedre sikret enn samboere, da de har likedelingsprinsippet å styre etter når verdiene ved en skilsmisse skal fordeles.

Om ikke annet er avtalt gjennom ektepakt med særeie skal alle verdier man har opparbeidet seg gjennom ekteskapet fordeles likt mellom partene. Det eneste som holdes utenfor fordelingen er arv og gaver fra andre enn ektefellen. Det man har opparbeidet seg før man inngikk ekteskap skal i midlertid holdes utenfor ved en skilsmisse.

Samboer? Les dette: Etter nåla eide hun ikke nåla i veggen

Ekteskapets økonomiske feller
Til tross for likedelingsprinsippet kan man sette seg i en uheldig situasjon om man ikke er på vakt. Det er blant annet et par feller man som ektepar bør være bevisst på.

Den ene er den som kalles deltidsfellen. Dette er når den ene parten jobber deltid eller ikke i det hele tatt i perioder, kanskje for å få familiekabalen til å gå opp. Dette får størst konsekvenser for dem som er samboere, men også de som har inngått ekteskap er utsatt. Etter innføringen av den nye pensjonsreformen er det slik at alle år i arbeidslivet teller like mye for utregningen av din pensjon. Det betyr at noen år utenfor arbeidslivet, eller som deltidsansatt, kan få ganske store konsekvenser for din pensjon.

Pensjon deles ikke ved samlivsbrudd, og har du da ofret deg for familien i perioder kan dette altså slå uheldig ut for deg ved en skilsmisse. Husk også at om du jobber deltid går du også glipp av erfaring og kanskje jobbmuligheter. Dette bør også med i utregningen før du ofrer deg for familien.

En annen felle man bør være bevisst på som ektepar er arvefellen. Ar og gaver holdes jo i utgangspunktet utenfor et skilsmisseoppgjør. Det er imidlertid kun arv og gaver som kan spores som holdes utenfor. Har du brukt pengene du fikk på for eksempel en familieferie eller løpende forbruk så mister du disse verdiene i skilsmisseoppgjøret. Sørg derfor for å investere arv og gaver på måter som gjør at du får igjen verdiene kan spores.

Flere blogginnlegg om bryllup
Er det billigere å gifte seg utenlands?
Det første du bør gjøre om du skal gifte deg


Testamente og ektepakt, ja takk!
Foruten å være bevisst samlivets økonomiske feller, er det andre økonomiske forhåndsregler man bør ta selv om man inngår ekteskap.

Selv om man er bedre sikret i arveloven som gift, enn som samboere, er det å anbefale å skrive et testamente og eventuelt sikre kjære eiendeler gjennom en ektepakt med særeie.

Gifte har større arverett enn samboere, men det kan allikevel være hensiktsmessig å skrive testamente. Med mine, dine og våre barn kan det fort oppstå konflikter og uheldige situasjoner om man ikke planlegger i forkant. Kanskje ønsker man å sikre sin ektefelle eller andre bedre enn det arveloven gjør, og da må man sørge for å nedfelle dette i et testamente.

Selv om man skal være varsom med å underskrive en ektepakt med fullstendig særeie er det ofte gode grunner til at man holder visse eiendeler utenfor likedelingsprinsippet. En hytte som har vært i familien i generasjoner kan være et eksempel på en eiendel det kan være hensiktsmessig å holde utenfor et eventuelt skilsmisseoppgjør, og da må man opprette særeie for denne spesifikke eiendelen.

Føre var
Som det meste i livet er det lurt å være føre var, også når det gjelder å sikre seg økonomisk ved en skilsmisse. Det er nemlig lite man får gjort etter skilsmissen er et faktum, men det kan være lurt å ta kontakt med eksperter for å få råd for spesifikt til din situasjon, om du står midt i en skilsmisse og har sikret deg dårlig.

Ved lange samliv kan den som har vært hjemmeværende, over lang tid, for å for eksempel få familiekabalen til å gå opp, få en form for kompensasjon fra partneren etter det såkalte husmorprinsippet. Den enkeltes situasjon må vurderes i slike tilfeller. Men som sagt er det bedre og tryggere å være føre var.

 

Er det billigere å gifte seg utenlands?


- Barregningen etterpå blir helt klart billigere, sier bryllupsekspert.

Det koster å invitere bryllup og selv om dette kanskje ikke er dagen man teller på knappene er det ikke nødvendig å ruinere seg for å bli godt gift. Mange velger å redusere kostnadene ved å legge bryllupet til utlandet. I 2014 valgte i underkant av 5000 nordmenn å gifte seg i utlandet, i følge SSB.

Det er nok ulike grunner til at man ønsker å smi seg i Hymens lenker utenfor Norges grenser. Men er det egentlig noe å spare på å gjøre dette?

- Det er billigere å gifte seg i mange land utenom Norge, spesielt med tanke på kostnader på mat og drikke. Men av erfaring jevner det seg ofte ut da man bruker mer penger på reise og opphold, sier Annette Elvhaug, bryllups- og eventplanlegger i It´s Happening

Hun trekker frem Sverige og Danmark som populære destinasjoner for oss nordmenn å gifte seg i, og nevner kort reisevei og billigere alkohol som årsaker til dette.

- I disse dager er kronen ikke så sterk, så det kan nok hende at disse prisene jevner seg ut på grunn av dette, påpeker imidlertid Elvhaug.

Les også: Det første du bør gjøre om du skal gifte deg

- Prisene er ganske like
Også Ann Kristin Nissen og Jeanette Lilleås, i Brudepikene, mener det er billigere å arrangere bryllup i utlandet. Men de påpeker at for gjestene blir det dyrere, da de ofte dekker reise og opphold selv.

- I utlandet får man som oftest mer mat og drikke inkludert, enn hva de kanskje ville fått i et norsk bryllup. Barregningen etterpå blir helt klart billigere i utlandet, for alkohol er dyrt i Norge. Bortsett fra det, er vår erfaring at prisene enkelte steder er ganske like, i hvert fall i populære land som Italia og Frankrike, sier de.


De påpeker at når brudepar inviterer til bryllup utenlands, så legger de gjerne opp til en langhelg med mange opplevelser og måltider. Dette fordyrer ekteskapsinngåelsen.

- Legger man bryllupet til land som for eksempel Polen, Bulgaria, Tsjekkia, Ungarn, eller legger bryllupet i utlandet til lavsesong, så kan det være mye penger å spare. De aller fleste som kontakter oss for bryllup i utlandet vil ha det i Syd-Europa. Og de vil ha «sommer og sol», som det dessverre aldri er noen garantier for her i Norge, sier bryllupsekspertene.

Budsjettsprekk
Men hva koster det å invitere til bryllup om dagen?

- Det kommer helt an på hvor stor gruppen er, og hva de skal ha med seg. I følge vår erfaring og våre beregninger, så koster det  fra 80.000 kroner og oppover for bryllupsdagen, for en gruppe på cirka 30 personer. Da kommer reise og opphold i tillegg. I Norge vil nok tilsvarende bryllup koste fra cirka 135.000 kroner og oppover, sier Nissen og Lilleås.

Elvhaug påpeker imidlertid at budsjettet sprekker for mange brudepar.

- Mange har budsjett på cirka 150.000 til 200.000 kroner når de arrangerer bryllup, men ut ifra erfaring ender mange et sted mellom 200.000 og 300.000 kroner for man ønsker jo at dette skal være en spesiell dag for seg og sine, sier hun.

Planlegging er nøkkelen for å unngå budsjettsprekk sier Elvhaug.

- Man kan få til et budsjettbryllup både i inn og utland, om man er god på planleggingen samt disiplinert nok til å holde seg til planen. Det er ofte det som gjør at bryllup blir dyre eller dyrere.

Les tips fra andre par som har giftet seg utenlands her.

Spania på topp
Men muligheten for å spare penger er nok ikke det eneste som frister de som gifter seg i utlandet. Ønske om å noe spesielt og kanskje litt unikt lokker nok mange. Det er også ganske enkelt å legge til rette for giftermål i utlandet.

Nordmenn kan vies ved norske utenriksstasjoner, for utenlandsk myndighet eller hos norsk sjømannsprest. Ifølge Sjømannskirken er det Gran Canaria, Mallorca/Barcelona og København som troner på toppen av de mest populære destinasjonene for nordmenn å smi seg i Hymens lenker. Også Italia, Thailand og USA lokker mange bryllupssugne nordmenn. Sjømannskirken sine hjemmesider kan forøvrig være til god hjelp om dere drømmer om et utenlands bryllup. Husk også at det er en del skjema dere må fylle ut før dere kan vies i utlandet. Mer om dette finner du her.

Du kan også velge å inngå ekteskap her hjemme i Norge, og heller ha en seremoni i utlandet den dagen bryllupsfesten finner sted. Dette er blant annet aktuelt om det ikke er mulig å få tak i noen som kan vie dere den dagen eller på det stedet dere gifter dere.

Ting å tenke på om du skal gifte deg utenlands:

Dette gjør bryllupet ofte billigere
Mye kan gjøres billigere om du velger å invitere til fest i utlandet. Blant annet kan du redusere kostnadene på både mat, drikke og lokale. Dette er budsjettposter som normalt er tunge, men viktige. Det kan også være en del å spare på å kombinere bryllup og bryllupsreise, noe som er avgjørende for mange når de velger å gifte seg utenlands.

Dette trekker ofte opp bryllupsbudsjettet
Og inviterer man til bryllup utenlands er det heller ikke uvanlig at man underholder gjestene i flere dager, noe som gjør sitt til at kostnadene øker. Å hyre inn en bryllupsplanlegger er ofte nødvendig om man skal gifte utenlands, og mange ser seg nødt til å reise ned til bryllupsdestinasjonen i forkant for å for eksempel velge lokale og andre detaljer.

Svak krone
Husk også at den norske kronen for øyeblikket er svært lav, noe som naturligvis gjør det dyrere å gifte seg utenlands. Da bryllup er en dyr affære er dette noe som kan gjøre bryllup i utlandet adskillig dyrere, så i år er kanskje ikke tiden for å gifte seg utenlands - om du i hovedsak velger å gjøre dette for å spare penger.

Tenk på gjestene
Det er også verdt å vie en tanke at det kan bli dyrere for gjestene å komme i bryllupet om det holdes utenfor Norges grenser. Dette er nok noe av årsaken til at mange brudepar synes det er gave nok at gjestene kommer i bryllupet. Å gi gjestene beskjed i god tid om når og hvor bryllupet finner sted øker ikke bare sjansene for at de kommer. Du gjør det også lettere for gjestene å finne billetter og overnatting til en så god pris som mulig.

 

 

 

Slik får du råd til et friår på loffen


Da jeg var ferdig med studiene i Australia loffet jeg rundt i verden. Med barn i skolealder, jobb og boliglån er terskelen for å reise ut langt høyere, enn før.
 

Mange har en drøm.

Mange drømmer om å ta seg fri fra jobben for å reise verden rundt med familien i ett eller flere år. Det er imidlertid få som realiserer denne drømmen, og det er nok mange årsaker til dette.

Forpliktelser er nok en av hovedårsakene til at mange ikke følger drømmen sin. Også penger troner høyt på denne listen. For det koster å trykke inn livets pauseknapp, men det er langt fra umulig å spare seg til noen år på loffen.

Fulgte drømmen
I forrige uke gjestet jeg God Morgen Norge for å snakke om dette. I sofaen sammen med meg satt forfatter og vinskribent Ingvild Tennfjord Haugen. Hun har gjort det som mange drømmer om å gjøre. Hun pakket med seg både mann og barn og la ut på en rundreise, og hun snakker varmt om tiden på reisefot.

For du vil neppe angre på valget, tror jeg. Men for de aller fleste krever det en god porsjon egeninnsats for å oppnå drømmen. Ikke minst i form av sparing. Hvor lenge man må spare avhenger av flere ting, blant annet av hvor og hvor lenge du ønsker å reise, hvor flink du er til å kutte kostnader og din evne til å spe på inntektene slik at du når sparemålet raskere.


Her er noen tips til hvordan DU kan realisere drømmen:

Planlegging er nøkkelen
Tidlig planlegging er essensielt for mange ved planlegging av en slik tur. Det er blant annet viktig å skrive et reisebudsjett og operere med så realistiske tall. Søk opp informasjon om stedene du skal besøke, og om praktiske forhold som kan berøre deg.

Beregn inn alle kostnader
Skal du ett år på loffen er det for eksempel ikke nok med en vanlig reiseforsikring, da trenger du en utvidet reiseforsikring og denne koster ofte langt mer. Vaksiner er også nødvendig for mange, og dette er en utgiftspost du bør legge inn i budsjettet ditt. Glem heller ikke at alle år i arbeidslivet teller like mye for utregning av din pensjon. Det betyr at et eller flere år utenfor arbeidslivet vil ha betydning for din pensjon. Vær derfor bevisst på denne «kostnaden» før du legger ut på tur. Husk også at ett år på loffen er spesielt kostbart nå som kronekursen er så lav.

Kutt forbruket ned til beinet
Gå gjennom utgiftene dine, kutt unødvendig forbruk og lag deg et stramt budsjett hvor det ikke er rom for sløsing. Det er også mye å hente på å planlegge matinnkjøpene og storhandle en gang i uken. Reduser også matsvinnet og innfør shoppestopp.

Spe på inntekten
Det er mange måter å få ekstra inntekter på. Blant annet kan du tjene inntil 6.000 kroner per arbeidsgiver på å ta på deg skattefrie småjobber. Du kan også leie ut både bolig, hytte og bil skattefritt.

Så mye kan du leie ut skattefritt:

  • Bolig: 20.000 kroner
  • Hytte: 10.000 kroner
  • Bil: 10.000 kroner

Les mer om dette på Skatteetatens sine hjemmesider her (bolig og fritidsbolig) og her (bil). 

Reduser dine økonomiske forpliktelser
Når du er på tur vil du nødig at reisekassen tappes alt for mye av dine økonomiske forpliktelser her hjemme. Lei ut boligen og selg bilen, og kvitt deg med andre utgiftsposter du ikke har bruk for når du er på reise.

Sjekklisten du trenger for å gå gjennom selvangivelsen


I dag får du vite om du får baksmell eller penger tilbake.

Torsdag mottar 3, 6 millioner nordmenn selvangivelsen i digital form, men om historien fra i fjor gjentar seg vil hele 450.000 nordmenn ikke en gang se på de forhåndsutfylte tallene som pryder det viktige dokumentet. Det kan straffe seg.

Les også: Norske boligeiere vil få skattesmell

Det er nemlig svært viktig å gå gjennom tallene i selvangivelsene. For selv om dokumentet er forhåndsutfylt er det ikke ferdig utfylt og du kan gå glipp av store fradrag om du ikke påser at tallene stemmer og at du har fått de fradrag du er berettiget. Det er også din plikt å påse at opplysningene stemmer, og melde inn eventuelle feil. Gjør du ikke dette kan du få straffeskatt i ettertid, og det svir.

Les også: Dette er nytt i selvangivelsen

I fjor var det 870.000 nordmenn som gjorde endringer i selvangivelsen, og Skatteetaten mener selv at hovedvekten av disse fikk redusert skatt. Å gå gjennom selvangivelsen kan derfor lønne seg. Mange kvier seg for dette, men ved hjelp av Skatteetatens fradragsveileder blir imidlertid denne jobben mye lettere.

Her er noen av punktene du bør sjekke:

Inntekt

Skattepliktig inntekt (2.1.1.)
Her skal alle dine skattepliktige inntekter oppgis, og det er viktig å sjekke at de forhåndsutfylte beløpene stemmer overens med årsoppgavene dine. Husk at det ikke er all inntekt som er skattepliktig. Du kan for eksempel tjene inntil 6.000 kroner per arbeidsgiver på såkalte skattefrie småjobber. Forutsetningen er at arbeidet utføres innenfor hjemmet.
 
Frynsegoder (2.1.1.)
Det finnes både skattepliktige og skattefrie frynsegoder, eller naturytelser. Du må for eksempel skatte av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester (EKOM-tjenester), som for eksempel mobiltelefon og bredbånd. Det maksimale skattepliktige beløpet er det samme uavhengig av antall EKOM-tjenester som arbeidsgiver dekker, og den skattepliktige fordelen er på maksimalt 4.392 kroner. 
 
Også fordelen du har ved privat bruk av firmabilen må du skatte for. Det samme gjelder om arbeidsgiver betaler for avisen din. Har du helt eller delvis fri avis regnes dette i utgangspunktet som skattepliktig inntekt. Ansatte med et spesielt informasjonsbehov vil kunne få flere avisabonnementer av arbeidsgiveren. I disse tilfellene beskattes normalt bare fordelen du har med ett abonnement på en dagsavis. Om man selv holder abonnement på en dagsavis, kan avisabonnementer som dekkes av arbeidsgiver normalt unntas fra beskatning. Reglene gjelder også for digitale avisabonnement.

Bolig

Boligskatt (2.8./4.3)
Sjekk at opplysningene om boligen din, boligareal, byggeår og boligtype, stemmer samt at ligningsverdien ikke overstiger 30 prosent av primærboligens omsetningsverdi. Om du mener boligskatten er for høy kan du klage. 
 
Eier du bolig i borettslag/sameie må du sjekke at fellesformue, fellesgjeld samt sameiets renteutgifter og andre kostnader er riktig innrapportert og fordelt. Denne posten er normalt fylt ut med det som har blitt innrapportert fra boligselskapet/-sameiet, men det er viktig å sjekke at alle opplysninger er riktige. 
 
Salg av bolig (3.3.6)
Har du tapt på salg av bolig eller fritidseiendom er det et lite plaster på såret at du kan få fratrekk for dette i selvangivelsen i de tilfeller en eventuell gevinst ville vært skattepliktig. Vær oppmerksom på at det er forskjellige krav til eiertid og botid/brukstid for boliger og fritidseiendommer.

Ny takts på bolig (3.3.1/4.8.1)
Om du for eksempel kjøpte deg inn i partnernes bolig, eller refinansierte boliglånet og derfor hadde utgifter til ny takst på huset kan denne utgiften trekkes fra på skatten. Det samme kan tinglysningsgebyret.

Utleie av bolig (2.8.2/3.3.12)
Det er fremdeles skattefritt å leie ut bolig så lenge du leier ut inntil halvparten av boligen målt etter utleieverdi, og selv benytter resten som egen bolig.  Leier du ut hele eller en del a boligen som er større enn den du selv bor i, eller utleieinntektene overstiger 20.000 kroner, blir alle utleieinntektene fra boligen i løpet av året skattepliktige. Dette må innrapporteres sammen med selvangivelsen. 

Gjeld
 
Gjeld og gjeldsrenter (3.3.1/4.8.1)
Sørg for at alle rentefradrag du har krav på står oppført og er riktige. Påse også at renteutgiftene er fordelt riktig mellom deg og din partner. Dette er en post mange må korrigere hvert eneste år, og det til tross for at man endret den foregående år. Mens ektefeller kan fordele rentefradraget akkurat som de vil, må samboere fordele gjelden og gjeldsrentene etter det som står i lånepapirene. Samboere kan imidlertid skrive en kontrakt seg imellom som fordeler gjelden og rentene annerledes, for eksempel fordi den ene har lav inntekt.

Private lån (3.3.1)
Dersom du har privat lån eller lån fra arbeidsgiver, må du huske på å føre opp gjeldsbeløp og rentefradrag. Den du låner penger av må da også føre dette opp i sin selvangivelse.

Gebyrer (3.3.1)
Sjekk at alle lånegebyr og omkostninger forbundet med dine lån er oppført i selvangivelsen. Vær ekstra oppmerksom om du har brutt en fastrenteavtale og betalt overkurs. Tapet kan nemlig trekkes fra på skatten.

Foreldre

Foreldrefradrag (3.2.10)
Dette er en post som berører mange er det forhåndsutfylte foreldrefradraget. Som forelder har du krav på fradrag for dokumenterte utgifter til pass og stell av barn, som utgifter til offentlig eller private barnehager og skolefritidsordninger. Forutsetningen er at barnet er 11 år eller yngre, og at du bor sammen med det. Du får fradrag for utgifter inntil 25.000 kroner om du har ett barn, og 15.000 kroner for hvert av de andre barna. Du kan også få fradrag for pass av barn over 11 år om de har spesielle behov for dette. Du må da belage deg på å dokumentere at barnet ditt har spesielle behov, om Skatteetaten ber om det. Fra 2014 får du foreldrefradrag også for kostnader forbundet med fritidsordninger arrangert av idrettsforeninger og sportsklubber som et alternativ til skolefritidsordning i barneskolen. Eksempler på slike fritidsordninger, rett etter skoletid, er idrettsfritidsording og fotballfritidsordning. 

Aleneforsørger (3.5.5)
Det er ikke lenger slik at enslige forsørgere lignes i skatteklasse 2. Men bor du alene med omsorg for barn under 18 år har du rett på et særfradrag. For 2014 er særfradraget 4.067 kroner per måned, eller 48.804 kroner per år. Det er verdt å merke seg at særfradraget ikke gjelder for dem som har samboer på varig basis.

Kjøring av barn (3.2.10.)
Kjører du en omvei for å levere barn i barnehage, SFO eller dagmamma kan du har rett på fradrag for dette. Det er kun kostander til den ekstrakjøringen som gir deg rett på fradraget, som er 1,50 kroner per kilometer eller faktiske kostander ved bruk av kollektivtransport.

Sparing

BSU (nest siste side i selvangivelsen)
Boligsparing for ungdom (BSU) gir skattefradrag på 20 prosent, om du har skattbar inntekt. Du kan maksimalt betale inn 25.000 kroner i året på denne kontoen, og gjør du det får du maksimalt fradrag på 5.000 kroner. Du må da ha en inntekt cirka 60.000 kroner for å ha full utnyttelse av skattefordelen.
 
Salg av aksjer (3.3.8/3.3.9/3.3.10/3.3.13)
Solgte du aksjer som du tapte penger på i fjor kan du få 27 prosent skattefradrag på tapet. Har du solgt aksjer du har tjent penger på, må du skatte 27 prosent av gevinsten.
 
Har du mottatt utbytte fra et utenlandsk fond, må du sjekke at beløpet står i post 3.1.6.

Årsgebyr på VPS-kontoen (3.3.7)
Du kan få fradrag for årsgebyret ditt i selvangivelsen.

Reise

Reisefradrag (3.2.8)
Jobber du mer enn 22 kilometer fra arbeidsplassen, og har reisekostnader som overstiger 15.000 kroner, kan du ha rett til reisefradrag.  Du kan trekke fra 1,5 kroner per kilometer inntil 50.000 kilometer, deretter 0,7 kroner per kilometer. Du skal bruke det faktiske antall dager du har reist til jobben. Ved fulltidsarbeid regnes normalt 230 arbeidsdager i året.
 
Du kan også få fradrag for utgifter til reise mellom barnehagen/skolen og arbeidsplassen, om du må kjøre en omvei. Fradraget er også her 1,5 kroner per kilometer ved bruk av bil, og du kan få fradrag for dette i foreldrefradraget, 3.2.10 (se under). Dette er aldri forhåndsutfylt, til tross for at man fylte det inn året før, og er derfor noe man alltid må fylle inn på egenhånd.
 
Pendlerutgifter (3.2.9.)
Jobber du langt fra folkeregistrert adresse kan du ha rett til fradrag for pendlerutgifter.   For å ha rett på fradraget må du, blant annet, av arbeidsmessige årsaker, pendle mellom hjemmet og ha en boplass et annet sted enn hjemme på grunn av jobb. Også de som jobber utenfor Norge kan ha rett på fradrag, om du da skatter i Norge. Som hovedregel må man reise hjem i snitt hver tredje uke for å ha rett på fradraget.  Maks fradrag kr 76.500 per år (etter fradrag for egenandel på kr 16 000). Det er mange som ikke er klar over at de kan ha rett på pendlerutgifter, men det kan være mye å hente på dette, også for studenter.
 
Ektefeller

Underholdsbidrag (2.6.1/3.3.3.)
Mottar du underholdsbidrag fra tidligere ektefelle må du skatte av denne inntekten. Er du den som betaler regelmessig underholdsbidrag, får du fradrag for bidraget.
 
Ufør, særfradrag

Særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne (3.5.3)
Hvis du har lettere nedsatt ervervsevne kan du ha krav på særfradrag på grunn av lettere nedsatt ervervsevne. Dette fradraget gis på bakgrunn av en samlet økonomisk vurdering, og det er flere forhold som spiller inn (blant annet ektefelles inntekts- og formuesforhold). Særfradraget skal ikke overstige 9 180 kroner per år. Være beredt på at du må fremlegge legeattest ved forespørsel.
 
Unormalt store sykdoms utgifter (3.5.4)
Særfradrag for store sykdomskostnader ble opphevet fra og med inntektsåret 2012. I en overgangsfase (t.o.m. inntektsåret 2015) innvilges allikevel fradrag for store sykdomsutgifter, for de som fikk fradrag for slike utgifter i 2010 og 2011, under forutsetning av at vilkårene for særfradrag er oppfylt. For inntektsårene 2015 er særfradrag for store sykdomskostnader 67 prosent av de fradragsberettigede kostnadene.

Annet 
 
Fagforeningskontingent (3.2.11)
Sjekk at fagforeningskontingent, på inntil kr 3 850, har kommet til fradrag.
 
Gaver til veldedighet (3.3.7)
Du får skattefradrag for å gi gaver til mange frivillige organisasjoner. Du kan maksimalt trekke fra 20.000 kroner, og summen må utgjøre minimum 500 kroner per organisasjon per år. På skatteetatens hjemmesider finner du en oversikt over hvilke organisasjoner som er omfattet av gavefradragsordningen.

Er det på tide å binde renten?


Lave renter frister.

De rekordlave fastrentene gjør nok sitt til at mange vurderer å binde boliglånsrenten. Tanken på forutsigbare renteutgifter frister nok mange, spesielt nå som norsk økonomi beveger seg inn i mer usikre tider.

Men bør du binde renten?

Forsikring
En vurdering av om du skal binde renten eller ikke bør ses i sammenheng med hvor robust privatøkonomien din er. Å velge fastrente er i teorien det samme som å kjøpe en forsikring. Du sikrer deg mot renteoppgang i fastrenteperioden.  Akkurat når er prisen du betaler for denne forsikringen svært lav, det er også grenser for hvor mye lavere fastrentene kan bli. 

Det er imidelrtid viktig å ha i bakhode at man i gjennomsnitt har betalt en litt høyere pris for å binde renten, men til gjengjeld får du forutsigbarhet. Mange verdsetter denne forutsigbarheten høyt.

Stram økonomi
Spesielt de med en stram økonomi er utsatt ved eventuell renteoppgang. For mange i denne gruppen kan det være en fordel å binde renten. Med dagens rekordlave fastrentenivå kan også andre med fordel vurdere rentebinding, spesielt om man av en eller annen årsak ønsker forutsigbarhet i økonomien.

Bryte avtalen
Mange kvier seg for å binde renten fordi de frykter at de vil sitte med en fastrente som er langt høyere enn den flytende rente. Andre tenker at mye kan skje om tre, fem, ti og ikke minst 20 år. «Hva om jeg skal bytte bolig, ønsker å refinansiere eller går gjennom et samlivsbrudd?», spør mange.

Det er fullt mulig å gå ut av en fastrenteavtale før bindingstiden er over. Men er den flytende renten lavere enn den fastrenten du har på det tidspunktet du ønsker å gå ut av avtalen må du betale en overkurs. Hvor stor denne er avhenger av differansen mellom din fastrente og den flytende renten, hvor lang tid  du har igjen av fastrenteavtalen samt lånets størrelse. Omvendt vil være tilfelle om din flytende rente er høyere enn fastrenten på tidspunktet du ønsker å gå ut av avtalen. Da kan banken utbetale deg en underkurs.

Du har også mulighet for å ta med deg fastrenteavtalen når du kjøper ny bolig, så lenge sikkerheten er den samme, og det er også muligheter for å refinansiere fastrentelånet.

Riktige hensikter
Vær imidlertid varsom med å binde renten kun fordi du tror du vil tjene på det. 

Som nevnt har flytende rente, historisk sett, vært billigere og det er vanskelig å forutse om renten skal opp eller ned. Fastrentelån er derfor ikke et produkt for de som ønsker å spekulere. Utsiktene til Norges Banks rentebane kan gi deg en pekepinn på hvordan renten vil utvikle seg fremover, men det er kun prognoser.

Kombiløsning
Husk også at om du vurderer du fastrente er det heller ikke slik at du trenger å velge enten eller.

Man kan velge å ha fast rente på deler av lånet, og flytende på resten. En kombinasjonsløsning gir på mange måter i «pose og sekk»; du får større trygghet for renteutgiftene, og mulighet til fleksibel nedbetaling på den delen av lånet som har variabel rente.

 

 

 

 

Jeg var livredd for å ende som arbeidsledig

Her er noen av nordmenns aller største, økonomiske bekymringer.

Av redsel for å ende opp som arbeidsledig valgte jeg å studere økonomi, fremfor noe mer kreativt, etter jeg var ferdig med min videregående utdannelse. Det var egentlig ingen logikk i dette, fordi arbeidsledigheten var lav på denne tiden (slutten av 90-tallet).  Ei var det ikke spesielt mørke skyer som truet over norsk økonomi.

Allikevel valgte jeg å hoppe på en treårig økonomiutdannelse, etterfulgt av videre skolering innen økonomi. Jeg tenkte dette ville øke sjansene for at jeg ville få jobb etter endt utdannelse. Og det selv om norsk økonomi skulle gå inn i en mørkere periode.

Vinteren
Jeg er glad for at jeg tok den økonomiutdannelsen, men den vinteren jeg bekymret meg for hadde jeg ingen grunn til å frykte. Norsk økonomi har lenge seilt i medvind, og nordmenn har nytt godt av en velstandsøkning utenom det vanlige.

Det siste året har det imidlertid gått tråere i norsk økonomi. Og i forrige uke advarte sentralbanksjef, Øystein Olsen, om vinteren vi har i vente. Eller kanskje mer presist; er midt inne i. Også Det tekniske beregningsutvalget (TBU) tegner et mørkt bilde av fremtidsutisktene i norsk økonomi med varsel om forstatt lav oljepris, dyrere strøm og import, svakere krone og forventinger om konjukturnedgang også de neste månedene.

Nordmenns største bekymringer
Utviklingen i den norske økonomien er noe mange bekymrer seg over. Ifølge en av våre undersøkelser er faktisk en av største bekymringene nettopp utsiktene i den norske økonomien.

 

I undersøkelsen kommer det også tydelig frem at ulike faser i livet, innbyr til ulike bekymringer.

Mens de unge mellom 18 og 25 år bekymrer seg mest for å måtte bruke opp sparepengene, er det utviklingen i norsk økonomi som troner på toppen av bekymringer blant de mellom 26 og 39 år. De eldste alderssegmentene bekymrer seg imidlertid mest for pensjonen sin.

Godt rustet
Mens jeg som 19-åring var bekymret for en eventuell nedtur i norsk økonomi tror jeg i dag at norsk økonomi er godt rustet til å tåle en vinterstorm. Det er også forbrukere flest, selv om det utvilsomt vil være noen som vil slite mer enn andre.

Les også: Tre trender som kan velte nordmenns privatøkonomi

Men folk flest bør alikevel forberede seg for det som kommer,med å ruste opp økonomien, slik at man tåler denne vinteren vi nå er inne i.

Å ha fokus på å få ned gjeldsgraden, spare opp en solid buffer og legge av midler til fremtiden tror jeg er lurt. Men å skru igjen forbruksvaren helt er imidlertid ikke å anbefale, da dette kan forverre nedturen i norsk økonomi.


 

 

Her er beviset på at det var FEIL å redusere fedrekvoten


 

Vi har tatt ett steg tilbake i likestillingen.

Det har gått som forventet etter at fedrekvoten ble redusert fra 14 til 10 uker, i 2014.

Ikke overraskende har endringen ført til at flere fedre velger 10 uker permisjon. Og det forventes at andelen som gjør dette vil øke ytterligere i 2016. Samtidig viser Navs tall at gjennomsnittlig antall dager permisjon for menn er redusert, etter endringen. Dette er faktisk første gang, siden fedrekvoten ble innført i 1993, at fedre tilbringer mindre tid med barna sine.

Tallene er et tydelig bevis på at det var feil å redusere fedrekvoten.

«Gode» argumenter
Naturligvis er det fint med større valgfrihet, men det er ikke fint om dette undergraver likestillingen.

For til tross for at stadig flere menn ser viktigheten av å ta ut lang pappapermisjon, er det fortsatt slik at dette er lite akseptert i mange miljøer. Og da føler nok mange at de har et godt argument for å ta ut så lite i pappapermisjon som mulig, til tross for at partneren helst skulle sett at det hadde blitt annerledes. At man er den i familien som tjener mest virker også å være et hyppig brukt argument. Noe det også kan være lett å føye seg etter.

Nå er det slik at det kreves større endringer før det blir fullstendig likestilling når gjelder familieforøkelse. Men det som var ett steg i riktig retning ble da altså reversert. Nå vet vi utfallet av endringen.

Jobber mot målet
Det er fortsatt slik at kvinner i større grad enn menn setter familien fremfor karrièren. Dette kommer til syne i statistikken over deltidsarbeidende. Det er kvinner som troner på topp her. Ofte jobber kvinner deltid i perioder for å få familiekabalen til å gå opp. Som deltidsarbeidende mister du både inntekt og verdifull pensjonsopptjening (noe som for øvrig gjør det svært økonomisk utsatt ved et eventuelt brudd). Karrièren blir også satt på pause. Dette får store konsekvenser.

For hvordan skal vi få flere kvinner inn i toppledelsen og styrerommene når vi ikke legger til rette for at menn skal ta en større del av familieansvaret? Navs tall er jo et tydelig bevis på at det er en utfordring å få menn til å prioritere barna fremfor karrièren.

 

Her sløser nordmenn mest


Vet du hvor mye du sløser i hverdagen? (Foto: Mona Nordøy)

Slik tappes kontoen din.

Lommetyvene vokser seg gjerne til store beløp når det årlige forbruket summeres. En takeaway kaffe på vei til jobb, en brus fra kiosken eller litt mat på farten oppleves som et billig gode når handelen gjennomføres. Men unner man seg slikt på jevnlig basis vokser disse småbeløpene seg til betydelige summer.

Ikke misforstå meg. Det er naturligvis viktig å unne seg litt, men overraskende mange har ikke oversikt over hva som går inn og ut av kontoen. Det gjør det lettere å sløse. Men med god oversikt over egen privatøkonomi er det lettere å identifisere hvor man kan kutte kostnader, uten at det betyr at man trenger å kutte ut all kosen. Samtidig blir man mer bevisst sitt eget forbruk, noe som ofte bidrar at man sløser mindre.

Impulskontroll
Mange sliter også med dårlig impulskontroll.

Pengene sitter løst, og vi unner oss stadig ting i hverdagen, om det så er hyppig utbytting av mobiltelefon, til nyeste modell, eller en daglig kaffelatte fra kaffebaren. Samtidig lever vi i et forbruksdrevet samfunn, som innbyr til stadige kjøpsopplevelser. Mange sitter nok igjen med en følelse av at pengene ikke strekker til, og at kontoen går tom før neste lønning.

Større bevissthet rundt forbruk kan bidra til at man får mer penger til overs, slik at man kan prioritere for eksempel sparing.

Her er nordmenn største «lommetyver»:

Tobakksprodukter
Ikke overraskende, viser vår undersøkelse, at tobakksprodukter fortsatt er en av de aller største lommetyvene. Spesielt de mellom 26 og 39 år spanderer mye penger på tobakk. Det er gledelig å registrere at det yngste i utvalget er de som spanderer minst penger til dette formålet, men med et gjennomsnittlig årlig forbruk på over 16.000 kroner kan man trygt si at boligsparingen går opp i røyk, også for mange i dette alderssegmentet.

Øl og vin på utested
Øl og vin på utsted er også en stor utgiftspost. I snitt bruker vi cirka 9.000 kroner på dette i året.

Mat på farten
Knappe 4.400 kroner bruker vi på mat på farten i året.

Godteri og snacks
Snop er dyrt og også en stor utgiftspost for mange. I gjennomsnitt bruker vi i underkant av 5.000 kroner hver på dette i året.

Brus og kaffe
En brus eller vann fra kiosken eller en takeaway kaffe er det nok noe mange som unner seg. I snitt bruker vi henholdsvis 3.800 kroner og 3.500 kroner til dette formålet.

Pengespill
I undersøkelsen kommer det frem at mange bruker penger på pengespill. Pengespill er lett tilgjengelig på internett, og tilbyderne virker å bli stadig flere og det er lett å la seg friste til pengebruk.

 

Det er tøffere å være fattig blant rike, enn fattig blant fattige


Også vestkantbarn trenger hjelp (foto: Mona Nordøy)


Barneidretten diskriminerer både i øst og vest.

Det er liten tvil om at barneidretten er diskriminerende. Ekskluderingen bidrar til å skape et klasseskille, et klasseskille det ser ut til at byrådet i Oslo ønsker å komme til livs ved å «innføre en støtteordning for å betale flere gratis fritidsaktiviteter for alle barn i områder med mange lavinntektsfamilier».

Byråden åpner også opp for støtte lavinntektsfamilier i hele Oslo, men jeg er redd for at det er spesielt i områder med mange lavinntektsfamilier pengene vil kanaliseres.

Større forskjeller
Det oppleves utvilsomt som urettferdig for mange vestkantbarn.

Jeg tror sjansene for å bli utestengt er større på vestkanten, der kanskje hovedvekten av familier har råd til å sende barna sine på de fritidsaktiviteter som poden er lysten på. Færre blir da stående utenfor. Og det er tøft det.

Det er tøffere å være fattig blant rike, enn fattig blant fattige. Forskjellene blir så mye større, og tydeligere. Sjansen for å bli ekskludert så mye større om du er en av få som ikke er med i gjengen.

Galskap
I snitt bruker foreldre omkring 4.570 kroner per barn, per år på aktiviteter og tilhørende utstyr, viser en av våre undersøkelser. Har du to barn blir dette nær 10.000 kroner i året. En stor økonomisk påkjennelse, mange ikke makter å ta på seg.

Men dette er altså snittet. For mange familier er kostnadene langt høyere.

I fjor kunne vi for eksempel lese om at foreldre på Oslo vest må ut med 15.000 kroner i året om 13-åringen skal sparke ball. Et drøyt eksempel, men det illustrerer noe av galskapen som preger barneidretten.

Foreldre og også skolen må ta et større ansvar her. Vi må legge til rette for at barneidretten skal være inkluderende. For alle. Uansett inntekt, eller bosted. Men inntil da så krysser fingrene for at vestkantbarna fra lavinntektsfamilier også får støtte på lik linje med østkantbarna. For ingen barn skal stå utenfor.

Delings- økonomien er et nisjefenomen


25 prosent benytter seg av delingsøkonomien for å spare miljøet.

Slik unngår du å bli lurt.

I motsetning til hva man kanskje får inntrykk av er delingsøkonomien fortsatt et nisjefenomen. I en Gallupstudie vi har gjennomført svarer kun ti prosent at de har benyttet seg av delingsøkonomiske tjenester de siste tolv måneder.

Det er egentlig ikke så merkelig. Det tar nemlig tid å etablere nye rutiner, og vi vet at delingsøkonomien er mer utbredt i andre land. Også her til lands er det grunn til å tro at delingsøkonomien er på fremmarsj. Det snakkes mye om denne «nye» økonomien, og det dukker opp stadig flere aktører på markedet.

Her er seks tips til deg som tar del i, eller vurderer å ta del i, deleøkonomien som «kjøper»:

Les (mange) anmeldelser
Det er alltid viktig med grundig forarbeid når du tar del i delingsøkonomien. Bruk tid på å lese vitnesbyrd fra andre som har benyttet aktørene du vurderer å kjøpe av. Dette er en god måte å få andres syn på hvilken kvalitet tjenesten eller varen har. Det er et stort pluss om det er lagt ut mange bilder av, der dette er hensiktsmessig. Slik får du et godt inntrykk av for eksempel leiligheten man skal leie og området rundt.

Sjekk informasjonen nøye
Dette punktet er svært viktig. Sjekk for eksempel utleiers profil grundig, og vurder kvaliteten på informasjonen som gis. Det er gjerne slik at troverdigheten til utleier øker gjerne i takt mengden av informasjon. Sørg for at det er lett å komme i kontakt med utleier, og test hvor raskt du får svar om du tar kontakt med vedkommende. Benytt deg gjerne av sosiale medier, som for eksempel Facebook, til å bekrefte utleiers identitet for å styrke (eller ikke) utleiers troverdighet.

Let også eksternt
Det er lett å konstruere anmeldelser. Derfor er det hensiktsmessig å lete etter anmeldelser og informasjon også på eksterne sider. Dette er et punkt jeg har inntrykk av som ofte blir utelatt, men jeg anbefaler på det sterkeste å gjør dette.

Undersøk forsikringsbetingelsene
Det er viktig å lese godt gjennom eventuelle forsikringsbetingelser som er tilknyttet den varen eller tjenesten du kjøper. Merk deg hva forsikringen dekker, og hvilke rettigheter du har om uhellet skulle være ute eller noe uforutsett skulle skje. Gjør deg en opp en klar formening på hvilken risiko du selv tar, da dette kan få store konsekvenser for din privatøkonomi.

Ha alltid en plan B
Vår undersøkelse viser at 16 prosent vegrer seg for å ta del i delingsøkonomien fordi de ikke føler seg trygg. Husk at det alltid er en risiko når man tar del i delingsøkonomien. Derfor bør du ha en alternativ plan i tilfellet noe uforutsett skulle skje.

Ha realistiske forventninger
Har du for høye forventninger er det lett å bli skuffet. Sørg derfor for at forventningene dine ikke er for høye. Både bilder på utleiers profil og eksterne bilder, av for eksempel området, bidrar til å gi deg det riktige inntrykket. Husk også at du får det du betaler for. Virker tilbudet for godt til å være sant, så er det gjerne det.

 

Kraftig inntektskutt for mange ledige


Dette bør du gjøre om du mister jobben.

Stadig flere mister jobben, viser tall fra SSB, og det er de med høyere høyere utdanning som må ta den største støyten. Antall registrerte ledige med universitets- og høgskoleutdanning økte med 13 prosent fra november 2014 til november 2015. Veksten kom på Sør- og Vestlandet. Økningen henger sammen med oljenedturen og nedgangen i oljerelaterte næringen, hvor utdanningsnivået er relativt høyt.

Mister du jobben har du rett til dagpenger fra NAV, men utbetalingen herfra er ofte langt mindre enn det du fikk utbetalt i lønn som ansatt. Dagpengeutbetalingen utgjør i snitt 62 prosent av inntekten din, før skatt. Og du får maksimalt 337.000 kroner i året da det ikke regnet dagpenger av inntekt over 6 G. Mange med høyere utdanning rammes derfor hardt når de mister jobben,da de gjerne har en øyere lønn.

Nødvendige grep
Med lavere inntekter er det viktig å redusere utgiftene. Kutt derfor de unødvendige «lommetyvene» som kaffebar latte, mat på farten og unødvendige taxiturer, si opp unødvendige abonnement, påse at du har de beste lånebetingelsene og de riktige forsikringene. Mange har også stort innsparingspotensial når gjelder matbudsjettet, så her gjelder det å planlegge innkjøpene for å kutte utgiftene.

Denne innskrenkingen i økonomisk handlefrihet fordrer derfor at du har god oversikt over privatøkonomien din. Det aller første du bør gjøre når du mister jobben er derfor å identifisere hva som går inn og ut av kontoen din, barbere bort unødvendig forbruk og sette opp et budsjett som tar høyde for den reduserte inntekten.

Kontakt også gjerne de kreditorer du ser du ikke vil makte å møte dine forpliktelser til, og be om utsettelse. Er det kritisk kan du også be om avdragsfrihet på bolig- og studielån en periode.

Bolig
Det er heller ikke uvanlig at arbeidsledighet kan føre til at man får så store problemer i privatøkonomien at man står i fare for å miste boligen sin. Om du skulle få så store problemer at salg av bolig er eneste utvei er det ofte langt mer gunstig å begynne denne prosessen på et tidlig tidspunkt, enn når man er på randen av konkurs. Da kan du gjøre forberedelser i ro og fred. Et hastet boligsalg kan ofte gå ut over prisen, og enda verre er det om boligen ender opp på tvangssalg.

Dette bør du gjøre om du mister jobben:

  • Identifiser hva som går inn og ut av kontoen, barber bort unødvendig forbruk og skriv budsjett
  • Opprett en regningskonto hvor du avsetter midler til faste utgifter slik at du sikrer betaling av disse
  • Kontakt kreditorer i god tid om du ser at du kan få problemer med å betale dine forpliktelser
  • Be om avdragsfrihet på lån i en periode
  • Ikke ta opp forbruksgjeld eller finansier forbruk med kredittkort
  • Utsett utgifter, som for eksempel boligbytte, kjøp av fritidsbolig, oppussing osv.

- Det er ville tilstander på boligmarkedet


Mange spør meg om de bør vente med boligkjøpet.

En bekjent oppsummerte forrige helgs visninger, med påfølgende budrunder, slik; «Det er helt ville tilstander på boligmarkedet. Alt går langt over takst.»

Januar er høytid for boligsalg. Kjøperne har kommet ut av desemberdvalen og har på ny startet jakten på drømmeboligen. Det er mange om beinet. Dette kombinert med en oljenedtur som har sendt Norge inn i en mer usikker fremtid gjør at mange stiller seg spørsmålet; Bør jeg avvente boligkjøpet?

Svaret avhenger naturligvis av situasjonen. Men ofte er det slik at så lenge man kjøper bolig for å bo, og ikke for å tjene penger, man har et langtidsperspektiv, gjerne på minimum 5 år, og siker at man tåler et rentehopp, vil det i de fleste tilfeller ikke være hensiktsmessig å utsette boligkjøpet.

Vær imidlertid forberedt på at boligprisene kan falle. I enkelte områder i landet har dette skjedd allerede. Flere vil også miste jobben i tiden fremover. Er du blant de som kan bli berørt? Still deg dette spørsmålet før du kjøper bolig. Lønnsfesten er også over, meldes det om, og dette er noe å ta i betraktning når du vurderer din lånegrense.

Her er tre ting å tenke på om du skal kjøpe bolig:

Sett en grense
At man ikke betaler over evne er svært viktig i disse tider. Det er ikke uvanlig at boligene går flere hundretusener over takst. Det er lett å la seg rive med, og bla opp mer for boligen enn man i utgangpunktet hadde tenkt.

Ikke forelsk deg i objektet. Gjør deg opp en mening om hvor mye du er villig og kan betale for boligen du byr på, og hold deg til den grensen. Dette er vanskelig for mange, men spesielt i disse tider er det viktig å være litt streng med seg selv.

Ta deg god tid
Bruk også god tid på å gå gjennom boligen før du legger inn bud. En undersøkelse gjennomført av Privatmegleren viser at én av fem bruker mindre enn 30 minutter på visning. Du bruker sannsynligvis lengre tid når du skal kjøpe deg en sofa, eller velge farge på soveromsveggen, til tross for at dette er langt rimeligere og mindre risikofylte investeringer.

Om mulig vil jeg anbefale å se boligen flere ganger. Gjør også ditt beste for å sjekke at et eventuelt boligkjøp ikke vil kreve investeringer, som du ikke har planlagt for. Sjekk for eksempel at vinduene ikke må byttes, at gulvene kan bevares, at badet er fritt for fukt eller andre heftelser og at kjøkkenet er i god stand. Å sjekke det elektriske anlegget er også lurt. Ved huskjøp er det også viktig å påse at huset er isolert, samt når det vil være behov for drenering.

Kjøp attraktive objekter
Ugunstige objekter er gjerne de boligene som først faller mest i pris i nedgangstider. Det er derfor ofte en fordel å trakte etter attraktive objekter. God beliggenhet og planløsning gjør at boligen til et mer yndet objekt når du skal selge. Hvilken etasje boligen ligger i vil også kunne gi utslag på prisen.

Hva er et fleksilån?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bankutrykkene kan lett forvirre.

Det er fort gjort å bli forvirret av alle låne- og bankbegrepene. Jeg skal derfor i tiden fremover forklare noen av de mest vanlige begrepene, og jeg skal forklare de i så enkle termer som mulig.

Ett begrep mange spør meg om er fleksilån.

Et fleksilån, rammelån eller boligkreditt som det også kalles, er ett av de mest fleksible lånene du kan ha. Det er egentlig et vanlig boliglån, men innenfor den lånerammen du får har du mulighet til å bestemme bruken av lånet.

Har du ett slikt lån kan du låne opp til en viss grense, og selv bestemme hvor store avdrag du vil betale hver måned. Du må imidlertid minimum innbetale de rentekostnader som påløper hver måned.

Krever mer egnekapital
Men skal du ha et slikt lån, så fordrer det imidlertid at du har en del egenkapital.

Finanstilsynets regler sier nemlig at du kan bare låne maks 70 prosent av boligens verdi for å få innvilget et rammelån, så da må du altså ha 30 prosent i egenkapital for å kunne få et slikt lån.

Fordeler og ulemper
Det er både fordeler og ulemper med denne typen lån.

En fordel er at du kan foreta innbetalinger når du måtte ønske. En annen fordel er fleksibiliteten denne rammen gir.

Men denne fleksibiliteten kan også være en ulempe, fordi friheten til å disponere pengene innenfor rammen gjør det lettere å bruke mer penger enn man normalt ville gjort.

#elinreitan #fleksilån

Les mer i arkivet » August 2016 » Juli 2016 » Juni 2016
hits